Bodøminner

Publisert i Nordlandsposten 28.12.1971 - Lena Frivik Kristensen

 

Du er da ikke gammel nok til å huske dr. Lund? sa en dame til meg på gaten.

Joda det er jeg, men må jeg jo innskyte, at jeg var meget ung ved mitt første gangs besøk hos ham. Og et u-ut slettelig inntrykk gjorde sofaen hans som kunne heises opp og ned, og så esken med anispastiller som han delte ut med raus hånd.

Husker ikke hvem som var skolelege, undersøkelsene ble foretatt på skolen, hvor hørselen ble testet ved at legen avvekslende hvisket eller ropte høyt fra det hjørne han sto i, til den skjelvende lille eleven i hvitt lin med blonder, i det andre hjørnet.

Vi pustet og hostet og leste på ei tavle med tegninger og bokstaver, å ferdig med det.

Vaksinasjoen forgikk også på skolen, og det var en skremmende affære, men etterpå var det stor konkuranse om de fineste rosene på armen.

Skoletannlege hadde vi dessverre ikke, det ville vel ha spart oss for mye tannpine.

Husker vi satt i stolen hos tannlege Hole, som trødde pedalen til boremaskinen, og barskt sa: Gap høyere, mens vi pressa munnen sammen og helst rømte avgårde, men den slags gjorde man ikke hos tannlegen.

Når jeg ser tenåringene i dag flagre avgårde med subbe side klær, utslått hår og snørestøvlr, må jeg flire, for da tenker jeg på oss når høstmørket senket seg over byen. Da fant vi frem mødres og tanters fotside kåper, lange skjerf og hatter med slør og fjær, og spaserte nede på strøket mellom Sparebanken og Grand.

Men vi var livredde for at noen skulle kjenne oss igjen.

Hårproblemer hadde vi da jemmen den gang også. Bare at vi hadde lange stramme fletter med store silkesløyfer i. Og så ble det moderne med "cutting". De var mange opprivende familiescener og mye gråt tenners gnidesel før far endelig kapitulerte og la en komme eller bolle over hodet og klippet løs i sinne. Vel, vi så ut som en munk på hodet, men håret var kort. Og med flittig sparing klarte vi å karre sammen nok til en hårklipp hos barberer Berntsen som var moteklipper da, og da ble det både nydelig pannelugg og ordentlig kutting.

Sparepenger ja, vi fikk ikke lommepenger den gang, men "karakterpenga" hver måned når karakterboka kom. Det var 5 øre for 1,5 og 10 øre for enerne. Så var det noe man sparte til var det å henge i med leksene, og klarte vi å få en krone var vi kapitalister.

Vi hadde jo våre små knep å tjene litt penger på si, når vinterveden var oppbrukt, var det å vaske og rydde boden, lage et lite podium, spikre sammen benker og kasser og bordbiter, fint forheng tråklet vi sammen av farget sekkestrie. Vi forfattet små teaterstykker og "stjal" skamløst av byens mest populære revyviser. Vår alles Petter Pettersen var solist og sang "Tonerna" av Sjøberg og "Sølvet" så vakkert at selv voksna ba om å få komme inn i "Teateret". Tombolaer hadde vi også med 2 og 5 øres lodder, og hvor en plate kokesjokolade eller et par egg var hovedgevinstene.

Kinobillettene kostet den gang 30-40 øre for barn, og det var en liten formue, men vi var priviligerte fordi moren vår spilte på kino, og det hadde våre venner og vi stor glede av, vi bar nemlig notene for henne og kom gratis inn. Kinoeier Jørgensen undret seg nok, litt brummende, over at fru Frivik trengte 10-2 tykke notebøker til en kinokveld, men han var snill og slapp oss inn likevel.

Fritidsproblemer var et ukjen begrep for oss, dagene ble så alt for korte, særlig i mørketiden når vi ville være ute på ski, skøyter eller renne på kjelke. Vi hadde jo to praktfulle akebakker i byen. "Næssbakken" i innerbyen og "Susanbakken" i ytterbyen. Men da det som regel var stridigheter mellom inner og ytterunger, var det sjelden vi fikk gleden av "Susanbakken" Til gjengjeld hadde vi Rensåsen og Jakhellnhaugen, den siste dog bare om vinteren, for om våren flyttet familien Jakhelln inn i sin villa derr, og bodde der til ut på høsten til stor forargelse for oss unger som anså begge haugene som vår lekeplass.

Kortneset var også en yndet lekeplass året rundt. Glemmer ikke de spennende aketurene med de store reklameskiltene av blikk, særlig "Closetta" skiltet var ettertraktet fordi det var så stort, og det gled langt utover sjøisen når vi startet fra Fischegjerdet. Det hendte nok at vi satt til halsen i sjøen av og til, men hadde ikke noe vondt av det.Vi hadde jo også store deilige torvdammer nedenfor Rensåsen hvor vi padlet med flåter om sommeren, og hadde skøytebane om vinteren.

Alt i alt hadde vi vel en bra barndom og ungdom, ikke så mange fristelser som de unge har i dag.

 

Lena Frivik Kristensen

Bodøbilder fra 1960 og 1970 årene

 

Gamle Bodø post@gamlebodo.com arne engmo