Bodøminne 2

i Avisa

Dette Bodø-minnet sto i Nordlandsposten i 1971, og var skrevet av Lena Frivik Kristensen

fRA VARSLER

 

Viktor Kvandal

3 t · Redigert

Viktor Kvandal bodde på Langstranda omkring tidlig 1950-tall som guttunge, før familien flyttet til Mo i Rana. Men hver sommer var jeg i Bodø på 2 mnd sommerferie hos storesøster Elsa og mannen Hans Kr. Brækka, De hadde gård på Mørkved, han hadde landpostruta Bodø-Saltstraumen daglig. Etter en sånn tur ble det ofte en soft-is på Jahrnæs-kiosken. Denne skolestilen skrev jeg i 1959 som 13åring, minnene fra kaia i Bodø er sterke ennå Uttrykksikonet smile

På ei kai når det er stor trafikk.

Jeg kommer drivende nedover Storgata. De få leksene er unnagjort, og jeg har ingenting å fordrive tida med. For øyeblikket har jeg tenkt å gå ned på kaia, for der er det alltid noe å se.

Like ved kaia ligger torget. Der har nå mange torgkoner og fiskhandlere tatt oppstilling med varene sine. Noen selger fisk, andre selger frukt, grønnsaker, blomster, sleiver, øser og mye annet. Mens jeg går forbi, hører jeg en fiskehandler krangle med en mann om hvorvidt fisken er råtten eller ikke. Jeg går videre. Der ute ser jeg hurtigruta som stevner inn gjennom fjorden med full fart.

Nå er jeg på kaia. Jeg står og venter på at hurtigruta skal legge til kaia, for det er så morsomt å se på. Jeg kan tydelig se navnet dens; det står «Nordstjernen» med hvite bokstaver.Båten er like ved nå, og den setter i ¨å tute. Når den er tjue meter fra neste båt, settes motoren i revers, og vannet bak blir pisket til hvitt skum. Sakte glir båten sidelengs mot kaia, hvor havnearbeidere står klare til å ta imot trossa og fortøye båten.

Nå er landgangen satt på plass, og folk strømmer nedover den. Hver gang hurtigruta anløper, er det tykt av folk på kaia som skal ta imot slektninger og kjenninger som de lenge har ventet på. - Jeg ser Bybudet og bilen hans. Bilen er en svær ni-seter, men den blir liten sammenlignet med den svære folkemengden som skal fraktes rundt i byen. Men det er jo nok drosjer på drosjeholdeplassen.

Lenger bort på kaia er det en svær kullbåt som jeg må kikke nærmere på. Den er veldig svær, og kull-lasten dens er allerede blitt til høye fjell på kaia, men det er nok mere av det i lasterommet på båten. - Mens jeg står der kommer en mann bort til meg og spør hvor Grand Hotell ligger. Hotellet ligger få meter fra kaia, og det er fort gjort å vise ham det. For det får jeg en krone. Jeg tenker på å kjøpe en is. Men så får jeg se at det er en stor ungeskare på neste brygge. Jeg iler dit for å se hva som står på. Det er en sirkusbåt som akkurat har ankommet. Nå blir dyreburene heist på land. Elefantene blir heist i svære metallkasser. - Plutselig kommer en politibil, og to betjenter stiger ut av den. De løper opp i båten og forsvinner inn ei dør. Hele flokken venter spent i håp om at det skal bli skyting eller noe slikt. Men ingenting hender, og så blir det diskusjon om hva som har skjedd, og kommer til å skje i forbindelse med politifolkene.

Midt i all larmen hører jeg en skarp lyd. Den kommer antakelig fra sjøflyhavna. Sjøfly, og fly i det hele tatt er interessante å studere i det øyeblikket de letter. Ute på sjøen ser jeg en svær flybåt som farer bortover vannet. Den har god fart, og farten øker stadig, men flybåten er liksom for tung. Med ett hever den seg over bølgene. Den kan liksom ikke bestemme seg om den vil gli ned igjen eller stige. Men så vender den snuten opp og motoren blir mer og mer brølende. Etter en stund gjør den en sving til høyre for å få større høyde. Et øyeblikk er motorlarmen overdøvende, men så blir den svakere og svakere, for så til slutt å forsvinne helt.

Imens har tiden sneket seg av gårde, og nå er det en halv time over middag. Mens jeg løper heimover treffer jeg Bybudet, som har nok å gjøre på en slik dag.

 

 

Se på fb