Flere Bodøværinger

En liten samling av kjente Bodøværinger - kommer, med linker til omtaler:

Kjente Bodøværinger (utarbeides videre, med link til bilder der dette er mulig)

-

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

Navn

Yrke ol.

År

Linker:

Adelsteen Normann, Eilert

Kunstmaler

1848 - 1918

 

Andersen, Fridthjov

Komponist

1876 - 1937

 

Bodøgaard, Oscar

Kunstner

1923 - 2011

 

Bøckmann, Bertil

Kramkar/Forretningsmann

18

 

Berg, Harald

Fotballproff

1941

 

Engen, Louise

Fotograf + +

1873 - 1948

 

Jensson, Leif

Radiopioner/Journalist

1

 

Jørgensen, Arne

Kunst og reklame

18

 

Krogtoft, Asbjørn "Asa"

Rock/Popartist

1948

 

Sivertsen, Halvdan

Visesanger/Artist

1950

 

Tandberg, Vebjørn

Grunder - Radiofabrikant

1904 - 1978

 

Tandberg, Vebjørn O.

Forretningsmann

18__ - 193_

 

 

 

 

 

Kristian Hartvig Helgesen (1891-1965) Født 06.07.1891 i Bodø. Sønn av fotograf Nicolai Marcelius H. og Gunda Jensine Juliane Thoresen, g. 23.5.1920 m. Elisabeth Bakstad, datter av urmaker 0. B. og Marie Gravmoen, 3 sønner, hvorav 2 er fotografer i Oslo. Sv.br. l915, håndv.br. 1920. Arbeidet i Stockholm 1 år, korte studieturer til Oslo, Sverige, Danmark, Tyskland og Belgia, overtok 1.4.1918 det firmaet som faren hadde startet i 1885. Han avviklet de filialene faren hadde etablert. Gullmedalje og diplom på Nordlands fylkesutstilling 1926. Atelieret ble totalskadet av tyskernes bombing i 1940.

Virkested: 1918: Bodø Nyholmsgate 28

Nicolai Helgesen

Nikolai Helgesen med frue, ca.1900

 

Fotografen Nicolai Helgesen og hans frue Gunda. Helgesen ble født i Gildeskål i 1854, hadde sin forretning i Havnegata i Bodø. Han døde i 1936 og hans sønn Kristian Helgesen drev virksomheten videre.

Helgesens forretning var i hus nr. 2

Bodø før og nå

Ulrick Riedl

 

I slutten av 1890-årene & første halvdel av 1900-tallet kom det mange handelsmenn til Bodø, også utenlanske.

 

Ulrick Erhard Riedl (1865-1942) var omreisende handelsmann. Med sine kofferter dro hans rundt & solgte varer. var en av dem. På hans gravstøtte på Bodø kirkegård står det at han kom fra Tjekkoslovakiet.

 

I Norge traff han Hilda Kaspara Nilssen fra Salangen. De ble gift & slo seg ned i Bodø, & kjøpte i 1907 Villa Birkelund. Huset i Parkveien 46 er et prakthus i sveitserstil, nå fredet av antikvariske myndigheter. Etter han brukes fortsatt ordet Riedlskogen om en tidligere trerik eiendom.

 

Riedl var døvstum. I Storgata 34 - krysset med Havnegata - drev han en "altmulig butikk". Her var alle slags varer, unntatt kolonialvarer. Fra gitarstrenger til finerplater. Ved dåpen til dattera Marie Barbara 29. august 1897 (nr 64) står det boghandler i kirkeboka. Når kundene kom inn i butikken hans måtte de skrive på ei blokk hva de skulle kjøpe. Riedl leste opp-ned-skrifta flytende, & før kunden hadde fullført setninga sto varene på disken. Han hadde noe både for barn – & voksne. M. Tjærandsen reise sin gård på det stedet etter 1945.

 

Riedl var en foretaksom person. Han ga ut postkort på eget forlag, mange med fotos av byfotograf Helgesen, & noen med de populære tegninger av hus & steder arrangert kunstnerisk på forsida. Riedl døde i 1942 i en alder av 77 år. Riedl var ikke av jødisk ætt, & hadde det ikke verre enn andre nordmenn under den tyske okkupasjonen.

 

Illustrasjonen er et brev fra Ulrick Riedl til Sveits før krigen [1939].

 

Fra Store norske leksikon henter jeg forklaringen på to av ordene på konvolutten til Riedl:

 

galanteri, pynt; det å være galant; ridderlighet. galanterivarer, eg. fransk betegnelse for elegante, kostbare gjenstander, gitt som gave for å smigre en person. Betegner nå nærmest nips, små luksusgjenstander el.l.

 

kortevarer, gammel betegnelse på varer som ikke blir målt eller veid, men solgt stykkevis, dusinvis el.l.: knapper, sakser, kammer & andre småsaker.

 

Denne fortellingen er et bidrag til DIS-Norges konkurranse om digitale familiehistorier. Lenke til mer informasjon om dette øverst i høyre spalte.

 

Forfatter: Viggo Eide Les mer

Jeg ønsker meg noe lignende:

Torgny Segerstedts vei

Bodø kommune har de siste årene vært flinke å merke byens "signal-bygg" med info om byggene. - Kanskje en ide` å gå videre, med info også om byens gater og veier.

De fleste av oss kjenner til Torgny Segerstedts vei, men langt fra så mange vet hvorfor veien har fått det navnet, og hvem var Torgny?

Det finnes jo en rekke gater i byen som bare har et navn, men hvor kommer navnet fra? Hadde vært flott med et info-skilt ved hver gate, gjerne med et bilde og litt om det/den som har gitt navnet

Aftenposten 8.05.1959

nb.no: Født 30.12.1854 i Gildeskaal, død 06.08.1936 i Bodø. Sønn av Mons Gregorius H. og Oline Tomine Thomasen, g. 1886 m. Gunda Jensine Juliane Thoresen (7.8.1864-), 8 barn. Startet fotografatelier i Havnegade 2 i Bodø i 1885, men har sannsynligvis fotografert der allerede i 1884. Firmaet ble i 1918 overtatt av en av sønnene, Kristian Hartvig H. En annen sønn, Einar, ble fotograf i Bergen, og han tok vare på endel av farens gamle fotoutstyr. Dette befinner seg nu på Fotografatelieret på Gamle Bergen Museum. I Trondhjems Fiskeriselskap finnes endel lysbilder fra århundreskiftet (med nye kopier fra 1976 i Trøndelag Folkemuseum), signert N. Helgesen, Bodø.

 

Virkesteder:

1900-0000: Også med filialer i Fauske og Sulitjelma

1885-1918: Bodø

Louise Engen

 

Av Billy Jacobsen nrk

 

Louise Engen (1873-1947) er fra Bodø. Hun var fotograf av yrke.

 

På hennes tid et uvanlig yrkesvalg av en kvinne, og alt tyder på at Louise Engen var svært ung da hun bestemte seg for hva hun skulle bli.

Ressurssterk

 

Hun er født i Bodin, i en ressurssterk familie, ifølge en historisk artikkel på Bodø kommunes nettsider:

 

”Storfamilien med besteforeldre, onkler og tanter eide og drev gården Jensvoll, med tjenestefolk og losjerende.”

Utdannelsen

 

Louise Engen tok utdannelse som fotograf både i Oslo, England og USA. Flere av hennes søsken drev også i fotobransje, og en av disse skal ha utvandret til Amerika.

 

Vel hjemme i Bodø åpnet Louise Engen atelier i Storgaten.

Politiker

 

I tillegg til sitt yrkesliv som fotograf, var hun aktiv i foreningslivet og i politikken, blant annet i form av verv i Bodø Kvinnesaksforening og Bodø Kvinneråd.

 

Bodø Kvinneråd fikk senere reist et barnehjem i Bodø.

Satt i bystyret

 

Louise Engen satt også mange perioder i bystyret, formannskapet og skolestyret.

 

Ifølge tidligere nevnte nettartikkel fra Bodø kommune, representerte Louise Engen partiet Venstre. Men hun har åpenbart vært i flere leire, for i en oversikt over Bodø kommunestyre fra 1919, fremgår det at Louise Engen representerte Avholdspartiet, som da hadde 8 av i alt 28 representanter.

Ugift

 

Engen forble ugift, og ifølge folketellingen for 1900, bodde den unge fotografen sammen med moren (da enke) og tre ugifte søsken i Bodø sentrum.

Mistet alt i krigsbrann

 

Da den tyske krigsmakten bombet Bodø i 1940, ble Louise Engens ateliér såvel som bolig totalskadd. Hun mistet alt hun eide, og et uerstattelig fotoarkiv gikk tapt.

 

Da bombene falt og Bodø sto i brann, var hun selv hos en bror i Trondheim. Der ble hun boende til hun døde.

 

Anbefalte artikler

 

Bodø

 

Lyder Kvantoland - fotograf i Sørfold

Kategorier: Bodø | Hendelser og historie | Personer | Næringsliv

Søk i fylkesleksikonet

Gamle Bodø post@gamlebodo.com arne engmo