Branner

Gamle Bodø

Bodø før og nå, mest før

 

Branner i Bodø

 

Branner og katastrofer i mindre og større betydning for Bodø-halvøya.

1894 18.April

 

Torvgt. 10b Kvartal 27, Matr.nr.137. Lauritz Zimmermann hus brender Kl 09:00 i går aften. Etter en times slukningsarbeid blir den slukket, huset er ramponert etter brannen.

1896 19.Februar

 

Brannen starter kl 9.30, Maler Nilsens Gård, Sjøgaten 7 Matr.nr 272. Det lyktes brannvesnet å slukke brannen etter en halv time, noen ildskader og en del vannskader.

1914 25.September

 

Hovedbygningen på Rein parkresturant, tett ved bygrensen er totalt nedbrent, alt strøk med. Det smukke huset har tidligere tilhørt saksfører Christie, men kjøptes for et års tid siden av restauratør Wiik, som hadde opprettet Kafe og resturant på stedet.

1915 11.November

 

Nesten hel byens kullager stryker med, I firmat Chr.Jakhelln pakkhus som blant annet inneholder 1500 tonn kull og store mengder kalk, er der utbrutt brann. Taket og veggene har rast sammen rundt kl. 2 på natten, det arbeides av all kraft på å begrense brannen til nevnte pakkhus og to tilstøtende mindre varelager og på å redde våningshuset, samt en del bygninger som strekker seg i forbindelse med dette ut i mot dampskipskaia og som alle sammen er sterkt truet av brannen. Det er et stort hell i at vinden står fra øst under denne brannen. Brannen har oppstått ved selvantennelse i kullhaugen og på ettermidagen tok det fyr i hele kullhaugen. Det lyktes ut på morgen å få kontroll på brannen og det var to store brygger samt en mindre, som også er ødelagt. Brannvesenet fikk god hjelp av et vaktskip som lå ved kai. Skadene er på 200 000,- og firmaet lider store tap. Dette er den største brannen til nå i Bodø.

1916 20.Juni

 

Skandinavias største sildoljefabrikk brent. 20.juni i 8 tiden aften oppsto det brann i sagfører Ragnar Schølbergs kraftfor og sildeoljefabrikk på Burøya i Bodø. I løpet av få minutter stod fabrikken i lys lue. Ved hjelp av Bodø brannvesen lyktes det å redde det øvrige store byggkomplekset med lagrene. Selve den nedbrente fabrikken var den største i sitt slag i Skandinavia og med moderne amerikanske maskiner. Skadene er flere hundretusen. I den brente bygningen var det et lager.

1921 26.April

 

R.Sannes nye Pakkhus i Breiviken like ved den vestlige bygrensen brenner ned og store deler av kaien brenner. Dette skjedde like over midnatt ved halv ett tiden. Pakkhuset eller på kaien sto det nærmere 80 fat med solarolje og en del av disse eksploderte, de øvrige havnet i havet etter at kaien sviktet. Det viser seg etter denne brannen at det skal overasket mye til for et jernfat med solarolje kan ta fyr. 1/3 del av kaien står igjen og hele huset var nedbrent etter 2 timer, 4 båter(Som ikke kan tydes) ble også tatt av denne brannen. Det virker som at man ikke fikk ut noe saker fra denne brannen og det er store tap. Det så ut som brannen oppsto i kvistetasjen

1927 22.April

 

En to etasjes trebygning begynner å brenne i 1 tiden på natten, brannen er slukket rundt halv tre tiden. Alt innbo ødelagt og bygningen er ramponert. Ikke angitt sted.

Barnet ble sterkt forslått og ble øyeblikkelig brakt til sykeshuset hvor det enda ved midnatt ligger i bevistløs tilstand.

Helles tjenestepike kom seg ut i siste liten med stygge brannsår og oppskårne hender.

Feiermesteren som deltok i slukningen sto i en stige opp mot veggen, den tok fyr å brakk slik at han styrtet i gaten og ble stygt forslått. Begge ble brakt til sykehuset. Det lyktes brannmannskapen å begrense brannen til dette huset og brannårsak antaes å være ei kortslutning.

Byens første kooperativ/samvirkelag hold på dette tidspunkt til i Hellandgården.

 

1929 25.November

 

Redaktør Hellands gård i Storgt.15 brenner ned til grunnen. I første etasje holdt Kooprativens Landsforening sin butikk, i andre etasje var bladet Nordlands kontorer og i tredje etasje bodde fiskeeksportør Helle, Det var i dennes leilighet ilden oppsto. Klokken var da omtrent 21. Ilden bredte seg med rivende fart, og Helles lille datter måtte kastes ut av vinduet i tredje etasje og ned til folk som sto i gaten for å ikke brenne inne.

1929 27.November

 

Atter en brann i Bodø, kjøpmann J.H.Holmens gård brenner i krysset kirkegt./Storgt. Brannmannskapet lyktes i å slukke brannen men gården ble for en stor del ødelagt.

Holmens gård, den første på høyre side

1930 30.November

 

Folkets hus i lys lue under en festlighet, panikk og mange farlige situasjoner. Ved 1 tiden natt til Søndag den 30.November oppsto det brann i Folkets hus i bodø. Brannvesenet kom straks tilstede, og etter iherdig arbeid lyktes det ved 4 tiden å bli herre over ilden. Bygningen er en stor treetasjes trebygning var da sterkt ramponert. I bygningen holdtes det festligher, og deltakerne var ikke oppmerksom på ilden før trappeoppgangen sto i lys lue. Det oppsto panikk og bare noen kom seg ut baktrappa, mens de øvrige måtte hoppe ut av vinduene fra annen etasje ned på den isglatte gårdsplassen. 3 piker i 20 årsalderen måtte fraktes til sykehuset. Den ene hadde fått en arm brukket, en annen har fått ankelen brukket og den tredje var blitt skadet i ryggen. I 3 etasje bodde en familie med tre barn og de måtte også hoppe ut vinduet i andre etasje, men kom ikke til skade. I første etasje hadde Nordlands Framtid sitt trykkeri og ekspedisjon, og i andre etasje holdt avisens redaksjon til. Familien i tredje etasje mistet alt sitt innbo, de hadde ikk forsikring. Alle festdeltagerene mistet sitt yttertøy. Bygningen som tilhører Bodø Arbeiderparti var lavt assurert, og arbeiderpartiet lider store tap. Trolig en festdeltager som har vært litt uforsiktig og startet brannen.

1934 18.April

 

Tre store pakkhus med kontorer, varelager og tønnefabrikk brenner ned ved havnen i sjøgata.

Den største katastrofen til nå i Bodø der en brannmann mister livet. Skadeomfang var på 400 000,- kroner. Årsaken er mest sannsynlig gnister fra et skip, brannen startet på sjøsiden

fra Nordlands avis (Ranens tidene) Fredag 20.April 1934

Ved 4 tiden onsdag oppdaget man ild løs i Magnus Fische sjøpakkehus i Sjøgaten.

I bryggen var vesentlig lagret salt, og ilden grep meget hurtig om sig og antente også fabrikkeier Wilands to pakkhus, hvorav det ene gav plass for tønnefabrikk. alle tre bygninger brente ned eller blev ødelagt, men takket være betonggavlen i tønnefabrikken lyktes det å hindre at ilden bredte seg til den øvrige bebyggelsen. I motsatt fall vilde nok branden ha blitt betydelig mer omfattende.

Den samlede skade opgis til mellem 3-400 000 kroner. hvorledes ilden er oppstått har man ennu ikke bragt på rene.

En Brannmann, Viktor Johnsen, blev under slukningen røkforgiftet og falt ned i gaten, Efter meldingene hittill var fallet ikke særlig høyt, bare noen få meter. Han blev i bevistløs tilsatand bragt til sykehuset, hvor han døde på kvelden. Han kom i mellemtiden bare en gang til bevisthet og spurte hvad dette var.

Viktor Johansen var i 33 årsalderen, Han blev i julen 1932 gift med en datter av båtbygger Kristian Iversen, Hmnesberget. Viktor Johnsen skildres som et meget godt menneske, trofast og energisk, stod gjerne i ilden uten overdreven fordringsfullhet, pliktfølelsen drog ham til slutt idøden på sin post, adskillig for tidlig

 

Nordlands avis(Ranens tidene) 27.April 1934

Man har enda ikke på det rene årsaken til den store brannen, men man antar at den skyltes gnister fra et fartøy. Det begynte å brenne fra sjøsiden i den midterste av de tre brente bygningene i tredje etasje, som f.t. sto ganske tomt.

Den omkomne brannamanen Viktor Johnsen, ble begravet på brannvesenets regning i det byen på denne måte har villet hedre den tapre brannmanns minne.

1938 28.Desember

 

Et sjøpakkehus i nærheten av indre landgangskai brenner, brannvesenet får kontroll på flammene og det viser seg at noen har vært der å satt fyr på bygget.

Krigen og bombene

1940 5.Mai

 

Etter en lang periode uten flyalarm har byens kirkeklokker vært i nokså intens virksomhet i et par dager. Det var beskytning av fly på formiddagen. På ettermiddagen eller aften så kom det to bombefly over byen uten å gjøre noe så det ble meldt faren over. Men et tredje fly kom like etter og slapp to bomber, ei i Kvalvika og ei på Rønvikleira. Et hus ble rammet men ingen skadde. Antaes at det var 200 kilos bomber.

Ifølge Knut Hoff var det to Engelske sjøfly/flybåter av typen Short-S30 innom Bodø for å fylle drivstoff, noe som det fantes lite av. De tyske flyene skjøt mot den ene av disse maskinene slik at 6 av mannskapet ble skadet, disse ble fraktet til sykehuset etter at de hadde manøvret flyet opp i fjæra på rønvikleira. Senere kom tyskerne tilbake og bombet denne maskinen og de matrielle sivile skadene var et naust der det satt to og voktet over flyet. Det andre flyet ble slept ut til Geitvågenområdet for å kamufleres på natten, dette ble oppdaget og skutt i senk på morgenen den 6.Mai

1940 20.Mai De første bombene slippes over Bodø.

20.Mai 1940 slapp tyskerne brannbomber over byen, loftet på Norges Bank tok fyr, videre ble Willand fabrikk, Phønix, Kirkeparken, ytre damskipskai og Arkitekt Anderssens hus rammet av ei bombe hver. Fisches kullkran ble peppret med kuler fra flyene, kranfører kom seg i sikkerhjet. Bomben som rammet Phønix slengte den ene skorsteinen over gaten mot Grand hotel og sprengtes ved passering av mønet og fortsatte så med svære splinter gjennom loftsetasjen og ned i Kafeen. (Nå er jeg ikke sikker på om de mener Kafeen til grand eller Fhønix) Alle vinduene i nærliggende bygninger knustes. På formidagen var det også bombeslipp men ingen i sentrum., Jensvoll ble rammet under dette angrepet, skadeomfanget og antall bomber vites ikke. ... Flere bilder på Facebook

1940 22.Mai

 

Kom det flere fly over byen og slapp bomber, de fleste over Rensåsen. Det antaes at de bare dumpet siden det ikke var noe mål og mening med denne bombingen. Flyene kom fra øst og samme dag ble Fauske alvorlig rammet. Vindusruter på sykehuset ble knust og i hus rundt Rensåsen. Tre soldater og en kvinne ble drept og 6 personer skadd.

1940 25.Mai

 

Kl.15:13 ble byen angreprepet igjen, 9 fly kastet sprengbomber og brannbomber samt at de brukte maskingæverene. Dette var mot kystradiostasjonen i Brevika, ingen særlige matrielle skader. Det står videre at brannbombene ikke forårsaket brannene men eksplosive Mitraljøseskudd.

1940 27.Mai Bodø brenner

Byen blir bombet og er dermed nesten helt utslettet. Av byens 760 hus er 420 gått tapt i det tyske terrorangrepet. Men verre enn det, 15 mennesker har mistet livet under bombingen. Det første raidet var i 8 tiden på morgene der de bombet radiopeilestasjon ved Bodøsjøen og en stor radiomast får en fulltreffer. To Engelske Gladiatorer blir også truffet på flyplassen. Noen timer senere er de tilbake og bomber, Tre hus ved kringkastingsstasjonen på Hernes blir satt i brann, også flyplassen blir nå ødelagt. Ved 18-tiden kommer hovedanmgrepet der femten lette tyske bombefly kommer inn over Saltenfjorden. Etter en sving over Bodinmarka, kommer flyene rett mot byen. Det ser ut til av flyverne hadde valgt seg ut sykehuset som bombemål. Minst fire bomber treffer bygningen som er tydelig merket med Røde Kors merker. Dette angrepet varer i rundt to og en halv time.

 

En ny bølge tyske fly slipper sine bomber over forsvarsløse mennesker. Selv om brorparten av byens befolkning er evakuert på et tidligere tidspunkt, oppholder det seg fortsatt nærmere 1500 mennesker i byen. Et tysk fly med pilot som hadde nært vennskap med en familie i Nord Norge slapp lasten sin i havet mellom Landegode og Bodø. Dette ble aldri rapportert inn. Se bildet på .facebook

Bildet på Facebook

Bildet på Facebook

Kommunegården ved Bodøgård brenner ned, den tidligere Bernhoftgården. Brannen hadde ikke noe med krigen å gjøre. Brannen brøt i 11 tiden, det var begynt å brenne i den vestlige delen av huset og ilden grep om seg i rivende fart. Brannmenn fra Bodø brannvesen og det tyske brannvesenet deltok i slukkingen. Siden det ikke er hydranter her inne så måtte man hugge hull i isen på Bodøelv for å få vann.

En times tid etter at brannen hadde brøtet ut styrtet den siste delen av huset, østgavelen inn i flammehavet og bygningen var jevnet med jorden. I kommunenlokalene bodde to familier, i første etasje i vestenden bodde ordfører S.U.Johansen og i en sidefløy og en del av overetasjen bodde kommunelokalets vaktmester, Arnold Moe. Det som ble reddet ut av disse leilighetene var helt ubetydelig. Forutenom leilighetene var det en rekke kommunale kontorer i huset. Tidligere hadde kommunen kontorer i Bodø, men kontorbygningen ble ødelagt etter bybrannen og alle kommunale kontorer ble flyttet inn til Bodøgård. Der holdt således herredkasserer-kontoret, trygdekassekontoret, ligningskontoret til. Dessuten hadde ordføreren kontoret sitt i leiligheten. Videre var kommunearkivet og ligningsvesenets arkiv oppbevart der. For Bodin kommune er denne brann en katastrofe, det eneste som man fikk ut av kommunale ting var et par protokoller og pengekassen.

 

Litt tilleggsopplysninger fra Facebookgruppa Bodø før og nå:

Ole Martin Jarlodd: Kontorlokaler for dette samt for herredskassereren hadde man i en gård ved siden av Bodin merieri (som meieriet eider). Herredskassererkontoret hadde vært der i mange år. Etter brannen ved bombingen av Bodø 27. mai 1940 ble kontorene evakuert til Bodøgård, først til skolelokalet siden til kommunelokalet. Da dette brant ned i 1941 , fikk kommunen midlertidige kontorlokaler på Breidablikk."..... "I hvert fall ble fra 1893 møtene holdt i det nye skolehuset på prestegårdens grunn (huset hadde to rom - et til skolelokale og et til kommunelokale). Siden kommunelokalet på Bodøgård ble innkjøpt i 1914 , ble herredsstyremøtene holdt der inntil det brant i 1941." Kilde: Bodin Bygdebok, I annen del.

Bildet på Facebook

1941 31.Mars Kommunegården i Bodin brenner

1943 4.Oktober

 

Operation Leader blir gjenomført utenfor stuedøra, flere amerikanske fly bomber og slipper torpedoer mot forsyningsskip utenfor moloen. Et amerkansk fly blir skutt ned av luftværn på land av tyskerne. DS Rabat som enda ligger utenfor moloen var full-lasten med amo som senere ble fjernet av Norske myndigheter.

1945 19.Juli

 

Fryktelig mineulykke i Skivika. Etter et minefelt var ryddet for miner i Skivika gikk noen Engelske og Norske offiserer over for å inspsere arbeidet, det viste seg desverre at det var ei mine igjen som eksploderte. 2 Nordmenn, 1 Engelskmann og 4 Tyskere ble drept. Fire ble såret og en kom unna uten skade.

1945 19.Juli Klippfisk til 2.4 mill. Kroner flammenes rov.

 

Kjølelagret på Valen brent ned. Klippfisk til 2.4 mill. Kroner flammenes rov, store melpartier gikk tapt. To mindre pakkhus med verdifulle lagrer strøk også med.

Bodø har i natt vært hjemsøkt av en millionbrann som har lagt det store kjølelagret på Valen og to mindre pakkhus i aske. Brannen ble varslet kl. 23:43, og i løpet av et par timers tid var den store 5-etasjes trebygningen og de to tilstøtende bygninger blitt flammens rov.

Bodø brannvesen rykket ut med full styrke og hadde i alt tre sjøpumper i virksomhet. Man fikk også assistanse av brannmannskapene på flyplassen, som kom til med en pumpebil. Shells tankannlegg var ei tid sterkt truet, men det lykedes å redde dette og et lager av bensinfat.

Etter hva øyevitner forteller begynte det å brenne i Kjølelagerets maskinhus, Anlegget drives med elektrisk kraft. Ilden bredte seg seg med eksplosiv hurtighet i den svære trebygningen, hvor det var en masse tørt og brennbart matrialer. Det er som kjent ikke ført vannledning frem til kjølelageret og brannvesenet var kommet med 50-60 mann fikk tre sjøsprøyter i gang. Imidlertid ble varmen snart så sterk at to av disse ble satt ut av funksjon. Man fikk også hjelp av luftforsvarets pumpebil, men denne kom til på et senere tidspunkt.

Bildet med kommentarer på Facebook

Tankannlegget ble reddet.

Det blåste en ganske frisk Sør-Østlig vind og man skjønte snart at det var uråd å få slukket. Brannvesenet konsentrerte seg derfor om å berge Shells tankanlegg og et stort lager med bensinfat som lå 40-50 meter fra den brennende bygningen. Ved stadig å sprøyte vann på tankanlegget lyktes det å berge dette, hvilket må betegnes som en prestasjon. Et hell var det jo at det var østavind. Hadde vinden stått den annen vei ville vel også tankanlegget strøket med. Det var naturligvis et kjempebål da brannen var på sitt høyeste. Flammene slo høyt til værs og ilden lyste opp i vid omkrets. Ved to tiden begynte bygningen å rase sammen, men det brente lenge i de svære bjelker huset var oppført av. Ennu i morges brendte det ganske livlig på branntomten, hvor de tre bygninger hadde stått.

Det bodde to mindre familier i Kjølelageret, men beboerne kom seg heldigvis ut uten at noen kom til skade. Folkene i bygningen hadde oppdaget noe mistenkelig og det kan ennu ikke sies noe om brannårsaken. Politiet har gått i gang med etterforskningen og har i formiddag begynt avhørene av de første personer som kom tilstede. Denne brannen betegner naturligvis et stort tap og den matrielle skade er betydelig.

Skadens omfang.

Etter hva Nordlandsposten erfarer lå det ca 60000 vekter klippfisk på lager, av en sum på 2.3 mill. kroner. Partiet var assurert i forhold til bygningens verdi.

Felleslageret hadde 3000 sekker mel og 2500 sekker sildemel i sine lagerrom i kjølelageret, og etter hva vi får opplyst er verdien vel 100.000 kroner. I en av de nedbrente bygninger ved siden av Kjølelageret disponerte firmaet Erling Sannes halvparten av lageret og her strøk det med verdifullt trål, bergnings og skipsutstyr samt en del kunstjødning, men man har ennu ikke oversikt over skadens økonomiske omfang. De to pakkhusene tilhørte diriktør Chr. A. Jakhelln. Kabelvesenet hadde også en del utstyr som strøk med.

Nordlandsposten 18.Oktober:

Etter en oversikt man nu har, beløper den samlede skade ved brannen natt til lørdag seg til mellom 4 og 5 millioner kroner. Mest følelige i den nåvernde situasjon er naturligvis tapet av de matvarer som strøk med. Det var som kjent 60000 vekter klippfisk som ble flammenes rov. Man regner at dette parti hadde en eksportverdi av ca 3 millioner kroner. Den samlede klippfiskproduksjon var i år nokså liten og dette parti utgjør en betydelig del av av det samlede kvantum. På to andre lager her i byen ligger det for tiden ca 40000 vekter klippfisk. Foruten klippfisk som man ennu har beholdt her i Bodø er det antagelig ca 800.000 vekter på lager i Kristiansund, Ålesund og Bergen.

En av de to mindre pakkhusene som strøk med hadde telegrafvesenet lagret ca. 15000 meter sjøkabel av forskjellige slag og en del rekvisita for sjøkabelvesenet. Verdien oppgis til ca 200.000.

Det brente kjølelageret var på 5 etasjer med en samlet gulvflate i hver etasje på 1000 kvm, sikkert et av de største i landet. Det hadde tidligere stått i Kristiansund, men ble i 1930 revet og flyttet til Bodø. Bygningen var assuert for 400.000 kroner, men dette er alt for lavt. Det var to av Kjølelagrets funksjonærer, vaktmester Rudolf Solvang og arbeiderformann Sverre Sæther, som oppdaget brannen. De forslkte først å slukke brannen med noen brannslukningsapparater de hadde, men de forslo ikke noe og Bodø brannvesen ble alarmert.

Det begynte å brenne ved apparattavlen i maskinrommet og brannsjef Knutssøn mener årsaken til brannen er overledning. Det brente også langs inntakskabelen på utsiden av huset. På grunn av den voldsomme heten ble brannmannskapene delt i to grupper. De brannmannskaper som arbeidet med slukkingen ble adskilt fra dem som betjente pumpene, da heten var så sterk at de ikke kunne komme tilbake over broen på østsiden av den brennende bygningen. Disse brannfolken måtte oppholde eg her til kl 06:00 om morgene da det ble fjæra sjø, slik at de kunne krype tilbake langs sjøen på nordsiden av Burøya.

En brakkebygning som tilhørte Nordland Kraftfoderfabrikk, der det bodde tre familier var også en tid truet. Under brannen strøk det også med en del frukt, blant annet 200 kasser tilhørende AGA og et mindre parti tilhørende Mølleskog og Storvik. Høyspenten til Burøya ble også ødelagt slik at Skibsverftet og Sildoljefabrikken har vært uten kraft.

1950 24.August

 

En større lyng og jordbrann har herjet Børelv i Bodin, området Rørviks skog på sørsiden av Tuv, Børelv (Elvefjorden). En tid truet den flere gårder ved Gillesvåg og slukningsarbeidet var konsentrert der og på Rørvik gård var man klar til å evakuere til ei skøyte som lå nær ved, men heldigvis snudde vinden retning og med en utmerket innsats av brannmannskapene lyktes det å begrense ilden. Alt i alt var det mellom 500 og 600 mann som deltok i slukkearbeidet og et område mellom 300 og 400 mål er brent. Aftenposten meldte at brannen oppsto ved at slektninger av eier, mot dennes vilje satt fyr på lyngen for å skaffe beitemark. Nordlandsposten meldte at det kunne være to mann fra en fiskebåt som hadde vært i land for å koke seg kaffe som forårsaket brannen. Brannmannskaper fra Skjerstad, Missvær og Fauske sto klar til å bistå om det trengtes og flere av byens foretninger bisto med kjøretøyer for å få ut mannskaper.

1954 3.April

 

I 8:30 tiden i dag morges brøt det ut brann i den nye Metodistkirken. Etter en times tid hadde brannvesenet klart å slukke brannen. Brannen oppsto i varmeannlegget under taket og det ble en del skader på trevirket i takhvelvingen og likeså var det en del røyk og vannskader.

1954 4.April

 

Hyttebrann ved Vågøyvannet, oppafør sommerfjøsen til Rønvik sykehus. Turgåer fant en bevistløs person utenfor hytten, han var røykforgiftet og en del forbrent. Han hadde forsøkt å slukke brannen og berge ut innboet. Det står etter omstendighetene bra til med personen og brannårsak er ikke kjent.

1963 22.Desember

 

"Ragnhild" av ripnes skulle kondemneres- Sleperen brakk i stiv sørvestilig kuling. Det så dramatisk ut da en brennende skute drev inn mot Bodø havn for stiv sørvestlig kuling lørdag aften, og redningssentralen ble satt i alarmberedskap. Brannvesenet rykket ut med to kjøretøyer og femten mann, og skulle etter hvert få en temmelig strabasiøs oppgave før varmen var slukket ved 22 tiden. Den sterke vinden ga flammene god næring og da skroget tok land kloss i Breivika slipp spøkte det stygt for bedriftens trebygninger. Brannmannskapet sto parat, og fikk skjøvet skroget utpå. Faren for brann på land var imidlertid ikke averget med dette. Kulingen førte skuten raskt i retning av havnevesenets lagerbrakke i småbåthavnen, men også her sto brannmenn klare. De fikk skuten skjøvet ut enda en gang, hvor etter den ble liggende og hugge mot moloen ca. 50 meter bortenfor. Gnistfillene regnet over motorbåtene innenfor moloen, men da de var delvis tildekket med snø, tok det ikke fyr. Brannfolkene kunne selvsagt ikke gi seg før varmen var under full kontroll, og våte til skinnet av sjøskvett fortsatte de til faren var over. Det ble likevel nødvendig med etterslukking. Snurperen "Ragnhild" var på 109 brutto tonn og skulle kondemneres, eieren hadde konstatert koldfyr i det åtte år gamle skroget. Etter å ha avrigget og tatt ut motoren hadde eieren fått tillatelse til å sette fyr på skuta ute i skagleia av havnevesen og politi. Havnevesnet hadde angitt et sted der de mente det ikke var noe fare for annen ferdsel, og var kommet godt i gang da søvesten kom som sluppet ut av en sekk. Sleperen brakk og det brennende skroget drev av.

1965 9.Juli

 

Ved 4 tiden i morges brøt det ut brann i Bodø Sildoljefabrikks mellager på Burøya, en stor mannskapsstyrke fra brannvesenet og brannkorpset på flystasjonen var med i slukkearbeidet. Østre del av den fire etasjer høye lagerbygningen er totalskadet og brannmannskapene konsentrerer seg om å hindre at ilden sprer seg til selve fabrikkanleggene. Det regnes med at hele lagerkomplekset er totalskadet og ved 8 tiden var brannen under kontroll. Pga nordavind så har sentrumsgatene i Bodø tidvis vært røyklagt. Sildeoljefabrikken var overtatt av Torrisen og sønner etter Martens&co i Bergen for et halvår siden.

1966 4.November

 

Mann omkom ved en brann i Kvalvika, huset som tilhørte Bodø og Salten vernelag ble totalskadet.

1967 5.Mai Symra brenner ned

 

Ungdomshuset Symra i Rønvik brant ned. Huset var nylig solgt av eierene , Saltvern Arbeidersamfunn og Rønvik Arbeiderkvinnelag til en privatmann på Skeid for nedriving. Det meste av bordkledningen var revet, men ved brannen strøk tømmerveggene med og dermed det mest verdifulle av huset. Brannvesenet kom til ved 12:30 og før man ble herre over ilden var det meste brent ned til grunnen. Det foregikk ikke nedriving på tidspunktet og det er trolig unggutter fra Rønvik som tente på ilden. Ungdomshuset ble oppført i 1920 årene og de første eierene var godtemplarungdomslaget Symra. Bygningen har stått ubrukt de siste 5-6 årene. Huset var solgt for nedriving til en sum av 3000 Kroner. Bildet på Facebook

1967 29.August

 

Det oppsto skader for mellom 4 og 5 tusen kroner under en brann ombord på S/S "Star VI" som ligger ved Bodø mekansiske verksted. Båten som tilhører rederiet Grotle og Torvanger, Bremanger er en tidligere hvalbåt som er under ombygging til snurper. Etter et par timers iherdig arbeid var brannvesenet herre over ilden. Stor røykutvikling og man antar gnister fra sveising er årsaken.

1967 1.Oktober

 

Et treetasjes hus i Rensåsgata 31 i Bodø, ble totalskadet ved en eksplosjonsartet brann natt til søndag. Ingen av de 12 som bodde i huset kom til skade, men tre leieboere på kvisten i tredje etasje, to damer og en mann, ble reddet ut igjenom vinduene og bragt ned av brannvesenets stiger i absolutt siste liten. Hadde brannvesenet kommet til bare et minutt eller to senere, hadde det neppe lyktes å redde de tre. Den ene av damene var gravid, ble sjokkskadet, men slapp ellers fra det uten mèn. i Den harde østavinden så det en tis stygt ut for bebyggelsen i nærheten, men takket være iherdig innsats fra brannvesenet side, lyktes det å begrense ilden til dette ene huset.

 

Senere i Oktober:4mann tilstår i forbindelsen med denne brannen og blir fengslet. Hensikten med ildspåsettelsen var å få utbetalt forsikringssummen. se bildet på Facebook

1968 26.Februar

 

Brann på sykehuset. 285 pasienter blir evakuert når det begynte å brenne i loftetasjen, En tid så det ut til at brannvesenet hadde kontroll over brannen men ved 23 tiden blusset den opp igjen og det brant praktisk talt i hele taket. Det var frykt for at brannen skulle slå over til den nye delen, lungeavdeling også. Ingen pasienter kom til skade. Endel kostbar operasjonsutstyr er reddet med arkiver og en stor del verdifulle matrialer gikk tapt. Brannen oppsto under tårnet på midtfløyen der noen håndtverkere jobbet så sent som til kl 20.00. Mer på Facebook

1970 8.Februar

 

Det begynner å brenne i fliselimet under legging av fliser i Kaffistovas hovedkjøkken. Brannvesnet fikk fort kontroll på denne brannen og brannen spredde seg ikke. Se Kaffetova på Facebook

kilder: Nordlandsposten, Aftenposten og Bodø før og nås medlemmer.

1953 29.Oktober

 

Mange dyr, all avling og redskaper strøk med ved låvebrann i Bodin. Låven ved Vatnvatnet ble helt ødelagt ved brann i går ettermiddag. Ilden spredde seg med eksplosiv fart og brant helt ned. Det er den tredje låven som brenner ned på denne gården, den siste låvebygningen var 27 meter lang og 10 meter bred og ble oppført i 1937.

1954 10.November

 

Boligbrakke på Burøya på nordsiden av fabrikken. En famile, mann og kone bodde her. Mannen hadde vært en tur i byen og konen var på arbeid. Da han kom hjem i 10 tiden slo det røyk og varme ut fra soveværelse. Bodø brannvesen ble straks varslet. Som kejnt er ikke vannledninen ennå ført fram til fabrikken og man måtte kjøre pumpebilen ned til sjøen og bruke sjøvann til slukningen. Det gikk en tid før man fikk vannet på, men da ble man ganske fort herre over ilden. Men det var meget røyk. Det meste fra stue og kjøkken ble reddet ut og man tror det var pipebrann som oppsto.

1955 20.Desember

 

En millitær radiostasjon brente ned. Stasjonen holdt til i en stor brakke ved Indre Asylvei og brannen var meldt rundt kl. 17:00. En del kostbart radioutstyr ble reddet ut i siste liten, stasjonen brant ned til grunn. Det tok også fyr i ei tremast og brannvesenet fryktet lenge at den skulle falle ned i hodet på dem. Ved 20 tiden var ilden slukket og brannvesenet forlot stedet, det var fortsatt fyr i masta og den vil antageligvis ramle ned til slutt.

1955 28.Desember

 

Brann i Bodø Glasmagasin i andre etasje. Årsaken var at fyrverkeri tok fyr, brannen ble slukket etter en halvtimes tid av brannvesnet. Noen vannskader og foretningen i første etasje ble lite berørt.

Det ble voldt skade for omkring et hundre tusen kroner ved brannen i Bodø Glassmagasins eiendom i Bodø. Under slukningsarbeidet måtte en av forretningens funksjonærer og en brannmann bringes til sykehuser å bli behandlet for stygge kutt de hadde fått av glassruter som sprang i varmen. En beruset ungdom blant publikum klarte i trenge seg gjennom sperringen og fulgte etter brannmennene opp i en stige og inn gjennom røyken og inn i den brennende bygningen. Brannvesenets røykdykkere fikk ham senere ut, og politiet måtte opp i stigen for å hente den berusede ned. Han gjorde da voldsom motstand eg måtte legges i tvangstrøye

1957 12.Mai

 

Huset til Harald Svendsen på Leite i Bodin brenner ned. Et nytt to etasjes hus på Leite i Bodin brenner ned til grunne, familien Svendsen bodde i første etasje og i andre etasje leide familien Hans Schjølberg. Brannen oppsto i andre etasje under et selskap i annledningen Steinar Schjølbergs konfirmasjon. Mens spisestuen var forlatt en stund, var det at ilden oppsto. Varmen ble oppdaget av nabofruen og Schjølberg var ikke klar over brannen før hele spisestuen sto i full fyr. Hvordan brannen oppsto var enda ikke klarlagt på branndagen. Ryktet blant de mange tusen av smått og stort fra byen og omegn som strømmet til for å se på den triste tildragelsen, kunne fortelle at et stearinlys hadde veltet og antent en gardin. Dette ryktet ble imidlertid ikke bekreftet av de som var tilstede i Leiligheten. Det eneste som kunne slås fast, var at varmen må ha spredd seg med eksplosiv fart. Man regner med at dersom det hadde vært folk i stuen da ilden oppsto, kunne det ha vært stor fare at de ikke hadde sluppet fra det med livet i behold. Nå slapp de med brannsår, fru Alette Svendsen måtte på sykehuset til behandling, og en liten gutt hadde fått sjokk. De to kunne imidlertid forlate sykehuset etter behandling.

Bodø brannvesen fikk melding kl 18:00 og rykket ut med en vogn. Brannmannskapet måtte legge slanger helt bort til Reinslettveien, fra to hydranter flere hundre meter borte. Trykket ble ytterst mangelfull pga. dette. Brannmannskapet sto nermest maktesløst overfor flammene, som hadde fått tak i hele annen etasje før brannvesenet kom til stedet. Brannvesenet og de skuelystne måtte bare stå å se på at varmen fikk større tak på det tørre, nymalte huset, inntil de millitære brannmannskaper fra Bodø flystasjon ankom. Disse kom med adskillig bedre slukningsmatriell enn det byens og Bodins brannvesen rådde over, Blant annet kjørte de opp med høytrykksvogn med kanon på taket. Hell i uhellet var at vinden sto bort fra annaen bebyggelse. Familien Svendsen og Schjølberg ble innkvartert hos andre i nabolaget.

1958 8.Januar M/S Erling Jarl brenner ved kai i Bodø

8. januar 1958 brøt det ut brann i skipet mens det lå til kai i Bodø. Brannen startet i akterenden på 2. plass (2. klasse), og under kraftig røykutvikling omkom 14 mennesker, deriblandt 9 soldater på vei til militærleiren etter endt "perm". MS «Erling Jarl» ble reparert ved Trondheims mekaniske verksted, og var tilbake i trafikk igjen i midten av mars 1958. Ulykken førte til at brannsikkerheten ombord på hurtigruteskipene ble forbedret med blant annet brannhemmende lugarer og bedre nødutganger.

Erling Jarl brenner ved kai i Bodø, se bildet på Facebook


1962 20.Mai

 

Stor gressbrann truer bebyggelsen på Hunstadmoen, et barn blir reddet fra flammehavet. Vannmangel gjorde slukkingen vanskelig og brannvesenet måtte dra slanger ned til sjøen siden begyggelsen ikke hadde fått vannforsyningen i orden.

1963 26.November 20 personer husville etter en brann i den store kjellinggården i Rønvik.

De seks familiene som bodde der kom uskadet ut, men mange mistet sine personlige eiendeler. En stor del av den gamle trebygningen ble ødelagt og skadene løper opp i store summer. Bodø brannvesen fikk hjelp av flystasjonens brannvesen og de fikk begrenset brannen slik at den ikke spredde seg. Kjellinggården var et av de elste bygningene på Bodøhalvøen, ca 70 år gammelt.

1964 10.Februar

 

Et våningshus brenner ned i Hopen. Årsaken var at barn hadde laget bål inne i huset.

1965 4.November

 

To familier er husville etter en brann i et vertikaldelt hus i Rønvik, alt innbo og løsøre gikk tapt.

1968 25.Januar

 

Bodø Glasmagasin ble i kveld herjet av voldsom brann, flammene startet i 19 tiden og sto opp igjenom taket. Det blåste stiv kuling den kvelden og ga ilden godt med næring. Røkutviklingen har vært meget stor og brannen hadde fått godt tak i andre etasje der brannen startet. Et tilbygg i bakgården ble også brannskadet.

1984 18.Februar

 

Linds trelasthandel i Moloveien brenner ned etter å ha blitt satt i brann av en ungdom.

 

Avisutklipp i høyre marg. Se bildet på Facebook

1991 3.Oktober

 

Minst 420 personer evakures etter en eksplosjonsfarlig brann i malingslageret til Malerfirmaet Fargemiljø i Bodø. Det inneholdte flere tonn med blant annet PVC og maling. Brannen foregikk i 7 timer. Brannvesnet trodde etter en time at de hadde slukt brannen men den blusset opp igjen, flammene spredde seg i utrolig fart og hele lageret ble overtent. Vindretningen den dagen var man maksimal heldig med, giftrøyken blåste vekk fra sentrum.

1968 13.Februar

 

Familie på fem mistet alt det de eide da leiligheten ble totalskadet i en brann i en foretningsgård på Tverlandet.

Forretningsgården var butikken i hopen.

Se bildet med kommentarer på Tverlandet før og nå

c

Noen avisnotiser

 

Klikk på notisen for å lese hele.

1929

1929

1929

1930

1934

1957

1958

1963

...del 2

1969

1984

1964

1968

annonse:

Bygninger i Bodø, før og nå. Mest før.

Kontaktskjema: