Langstranda

Oppdaterte Sportstabeller 2014 ! Fotball ! Eliteserien ! Toppserien Håndball ! Eliteserien - Sluttspillet ! Damer 2.div

Innholdet her on Langstranda er i sin helhet hentet fra Facebookgruppa "Bodø før og nå"

Under "Filer" i gruppa vil du finne mer om Langstranda

Anbefaler også Ivar Svendsens nettsted "Den forsvunne bygda", en nettside om hele Hernes, med mye stoff, også om Langstranda.

 

Kort historie om Langstranda

Teksten her under er lastet opp i "Bodø før og nå" av Knut Helge Stien, og lagret under "Filer"

Da den Tyske Krigsmakten kom til Bodø 1. Juni 1940, ble det store fiskeanlegget på Langstranda overtatt av Tyskerne og drevet under Navnet AS Frostfilet.

Blokkhusene ble bygd for å huse de tyske funksjonærer ved anlegget. Etter krigen overtok organisasjonen ”Fientlig Eiendom” bygningsmassen (Blokkhusene fra tysk ’Blockhauser’, laftede hus)

På Langstranda, der Widerøe i dag har sitt hovedkvarter, lå en av de største leirene, med tvangsarbeidere fra Ukraina. De arbeidet på ”Frostfilet” verdens største fiskerforedlingsanlegg i sin tid. I 1945 var det hele 1100 fanger her, hvorav 200 kvinner. Mange fanger var sjuke, & kjønnssykdommer var vanlige.

Blokkhusene ble levert i ”pakkeløsning” til Bodø fra et firma i Trønderlag, der Laftingen var foretatt i Asker ved Heggedal Bruk.

Blokkhusene var tegnet og planlagt av en kvinnelig Norsk arkitekt som var Tysk Gift.

Tyske tegninger over langstrandaområdet i 1943 viser blokkhusene med betegnelsen ”Blockhauser”, som trolig henger sammen med rundtømmeret som husene ble bygd av. Opprinnelig var et blokkhus en bygning i tre, stein eller betong ment som vakthus og forsvar mot inntrengere. I eldre tid ble solide laftede tømmerblokkhus brukt på denne måten.

Da krigen var over ble bygningsmassen solgt til forskjellige interesser. Bak salget sto organisajonen ”Fientlig eiendom”. De tok seg av alt materiell tilhørende den Tyske krigsmakten.

Foruten en del private kjøpere, sto firmaet Ragnar Skjølberg bak det største kjøpet. Det omfattet seks av blokkhusene og to av brakkene. Hus og brakker ble i stor grad utleid til folk tilknyttet fiskeanlegget som Skjølberg fikk tilbake etter krigen.

Det vesle samfunnet på Langstranda fortsatte å vokse og eksisterte i mange år etter krigen.

Etter hvert som familier flyttet, flyttet nye inn. Nye hus ble i denne perioden bygd i området, men etter hvert krevde storsamfunnet at folket måtte flytte.

I 1980 ble det klart at flyplassarealet på langstranda skulle utvides, og Kommunen satte i gang en omfattende ekspropriering på vegne av staten – som betalte.

Bråk fra flyplassen var en årsak som ble brukt, samt industriområdet mot sjøen.

Familier som ble tvunget til å flytte fikk erstatninger som tomter. F.eks vår avdaøde Bror av vår Loge Odd Kleivik med familie, som fikk tomt og bosatte seg i enden av Børtindgata ved i dag flymuseet.

Jeg mener å huske en del rettslige saker om folk som nektet å flytte grunnet dårlig oppgjør ?

Området der blokkhusene sto ble omregulert til offentlig bruk og industriområde. Selve eksproriasjonen gikk over lang tid, slik at både Kommunen og huseierne fikk områ seg. Boligsituasjonen var fremdeles vanskelig i Bodø, om ikke prekær, dette var før de store utbygginger av Hunstad, Alstad, Skivika, Mørkved, Tverlandet, osv

 

Etter hvert som folk fant andre plasser og bo, overtok Bodø Kommune hus etter hus etter hvert som de ble ledige.

Det tok tid før tanken modnet seg hos folk på Langstranda, mange hadde oppvekst og røtter og ville fortsette å bo der. Kommunen måtte komme opp med alternative boforhold.

For å sikre et best mulig oppgjør for folk, ble husene satt under trussel om ekspropriasjonstakst Dermed fikk folk et gunstig og sakkefritt oppgjør ifølge tidligere Rådmann i Bodø Kommune Gisle Johnson.

Bodø Kommune benyttet en del av boligene som sosialboliger, når de likevel sto tomme og oppholdet bare skulle være av en midlertidig karakter…. Gradvis ble husene sanert ettersom de ikke skulle vedlikeholdes, eiendomsforholdet til husene var Staten ved Luftfartsverket som ønsket dem bort… Bodø Kommune disponerte dem til sosiale formål.

I 1991 ble siste hus revet etter krav fra Luftsfartsverket

Til sammen utgjorde disse 2 brakken og 12 blokkhusene et helt lite samfunn på Langstranda etter krigen. I dette miljøet er vokste opp mange av byens etterkrigsbarn.

Vi hadde det bra ute på Langstranda. I dag minner det om bombingen 27. Mai 1940, sier en tidligere huseier. Nå skal det gjøres om til plass for fly.

-I følge lufthavnplanen er området beregnet for hangarer og parkering av fly. Disse planene har vi begunt å realisere nå, uten at Luftfarsverket kan si helt sikkert hva eller når noe kommer til å skje akkurat der blokkhhusene har stått sa daværende administrasjonssjef i 1995.

En del av by historien var forsvant med saneringen av Langstranda, sier Rolf Schjem i reportasjen i Nordlands fremtid i 1995. Bit for bit ble husene revet. Bare de gapende murene vitner om denne bydelen og byhistorie som forsvant.

Bilder

 

fra Langstrande på Facebook.

 

 

 

Litt utenom

Da Widerøe tok sjøveien

 

 

 

Det er normalt ikke på denne måten vi tenker oss fly og skipsfartsbyen Bodø,men noen ganger,kan det se ut som, er selv flyet er nødt til å reise med båten. De små bildene under kan du få i større versjon om du klikker på dem, men du vil også finne den igjen på noen av sidene her,med kommentarer til de fleste.

 

En Widerøe-maskin som havarerte i Sandnessjøen høsten 2010, ble slept fra flystripa til strandkanten og fraktet sjøveien til Bodø. 15. september sviktet understellet på en Widerøe-maskin under landing på Sandnessjøen lufthavn Stokka i Nordland.

 

Da flyet traff bakken, knakk understellet på høyre side. (Helgelands Blad) . Klikk på bildene under for større versjon.

 

 

 

 

 

 

Copyright © All Rights Reserved 2013 gamlebodo.com post@gamlebodo.com . arne engmo