Før 1945

Bodø før og nå

Flere av bildene her er også på Facebook med kommentarer, klikk på fb-symbolet for å se dem:

Tidslinjen

Bodøs historie fra 1200-tallet og til nå

1152.gif

Tidslinjen - Bodøs historie i kortversjon

Bygninger og landemerker i Bodø før og nå.

Årstall for kjente landemerker, plasser, bygninger og skulpturer som kan hjelpe oss å tidfeste fotos. Herunder også bygninger som er revet før og etter krigen samt det som forsvant i flammene 27. mai 1940.

( Linkene under de små bildene fører til samme bilde med kommentarer på Facebook )

En stor takk til alle medlemmer i Facebookgruppa "Bodø før og nå" som har bidratt til at denne siden var mulig. En spesiell takk til min med-admin. i gruppa, Henry Kristiansen, for sitt utrettelige engasjement i jakten på å finne ut av Bodøs historie :)

Arne

 

1240 -

Ca. Steinkirke bygget på Bodin kirkested. Det tyder på at det har vært en trekirke her tidligere. Mye peker mot kristen virksomhet opptil flere hundre år tidligere.

1500 - ca.1500 til 1600. Hernes og Rønvik-Berget var Borgerleie, Borgere drev periodevis handel utenfor større tettsteder/bebyggelse.

1521 - Løp hovedgård er nevnt fra dette året, gården er nok enda gamlere. Gården var ei stund embetsmannsgård fra 1651 til 1837. Ellers en privat gård og ganske så stor, man tror Løpsmark lå under denne gården.....se bildet

1600 - Ca. Prestegård på østsiden av Bodøelva.

 

1604 - Hartvig Bille får oppført Lansherreresidensen Bodøgård like etter 1604. Bodøgård har en av landsdelens dypeste gårdshauger og var et maktsentrum. Den danskfødte Hartvig Bille var befalingsmann over Nordlandene , dagens Nordland og Troms. Han var satt i embetet av kongen i 1604.

1646 - von Ahnen blir lensherre, Bodøgård.

Preben von Ahnen var en tysk/norsk adelsmann av adelsslekt fra Pommern, og som kom til Norge rundt 1630. Gjennom sin geskjeft var von Ahnen en pådriver for generell utvikling nordpå, hva angår fiskeri, hvalfangst, jernindustri og kommunikasjon.

Det sies at Junkerdalen har fått navnet sitt ette Junker Preben von Ahnen (Wikipedia)

1663 - 20.Mars dette året blir det bestemt at det skal sendes post fra Trondhjem og nordover, to til tre ganger årlig. Denne tjenesten ble organisert fra Bodøgård. Dette var en usikker postgang og det kunne hende ikke posten kom frem i tide.

1700 - Tre handelssteder finnes på den sørvestlige Bodøhalvøya, Hernes, Hundholmen og Rønvik. Hundholmen er den yngste av disse. Hernes og Rønvik Har antagelivis vært gamle Borgerleirer. Hernes antaes har vært et gammelt sentrum. (Se 1500)

1707 - Didrik Grewe kjøper Rønvikberget/Burøya/Jektvik (Skipsverfet) og drev handel, noe senere ble han eier av Rønvik.

1723 - Didrik Grewe er å finne på Hundholmen, driver handel.

1743 -

 

Hundholmen eies og drives av Ole Kleppe, gift med Sofia Mønichen. Det er bare en husstand på stedet, men det er nokså mange arbeidsfolk i huset.

1750 -

 

Ny prestegård satt opp på vestsiden av Bodøelva av sogneprest Nicolai Christian Friis. Forbildet for nybygget var en Nordlansk versjon av Christianborg slott i Danmark. Denne bygningen var angitt til å være 32 X10 meter i 1866 (Angitt til 50 X12 i 1918). Bygningene på østsiden av elva var så forfalt etter langvarig krangel mellom Lensherre og Sogneprest. I november 1747 ble Friis enig med sognebarna at ”hver mann” skulle bidra med en ½ daler hver i stedet for å reparere på de gamle husene. Vedlikehold av prestegården falt den gang på ”allmuen.” ..... se på Facebook

1762 - Nå bor Sigvard Rasmussen i huset fra 1743, driver med handel, var snekker og billedhogger.

1772 - Hundholmen ble bygslet til Niels Schjelderup fra Oppeid,Hamarøy, og han etablerte gården som handelssted «på en måte som gir linjer helt framover til etableringen av Bodø by» Kilde: Gudbrandson/Bodø

1775 - Hundholmen formell status som handelssted for første gang den 15.April dette året. Amtmannen Utnevnte Niels Schjeldrup (Se. 1772) og hundholmen ble gjort til kremerleie, Dvs. staten gjennom amtmann overtok retten til å utnevne handelsmann. Niels skulle holde kro og gjestgiveri, og andre behøvende logementer som spise og drikkevarer. Tobakk, klær og fikeredskaper skulle han også selge.

1784 - Bodin kirke ble påbygget.

1787 - Niels Schjeldrup bygger Hovedhus, Stulåna? (1787/1788) ca der Jakhellngården kom. Huset blir senere revet (Se 1803) og står kanskje enda et sted i Nordland.

 

1791 - Niels Schjeldrup dør i i 1788 og hans enke Dorothea Catarina Bugge Kaurin gifter seg med Michael Hvid Angell, Hamarøy. Michael får bevilget å drive hundholmen.

1796 - Sykehuset bygget i Bodøsjøen. ( se også 1832)

Litt om distriktets sykehushistorie.

1798 - Christen Sverdrup overtar Hundholmen.

År 1800

1801 - Nå bor det 19 mennesker på Hundholmen etter folketellingen 1.Februar 1801. Enda er det bare et hovedhus med 15 fritstående bygninger på Hundholmen.

1803 - Trondhjemske Handels og Fiskerietablissement kjøper Hundholmen av Christian Sverdrup, han flytter til Kjerringøy og starter med handelstedet der.

Selskapet setter i gang stor byggevirksomhet på Hundholmen i årene 1804 og 1805. Bla ei vindmølle der kirka ligger i dag og to brønner i byen, samt Jakhellngården,brygger, krambod og fiskebod. Disse bygningene lå fra Falchodden, omtrent på vesthjørnet av sjøgata.15 og til Sjøgata.21 og mesteparten var bygd av nytt tømmer.

Bøkkergården, senere Ramson og noen andre bygninger ble også bygd for bolig til arbeiderene.

1804 -

  • Jakhellngården/Storgården. (bilde til høyre)
  • Postekspidisjonen ble anlagt.

1808 - Nyholmen Skanse. se bildet

1809 - Tårnet på prestegårdens hovedbygg blir revet.

1811 - Staten kjøper en del av Nyholmen og bygninger der, av Trondhjemske Handels og Fiskerietablissement. I forbindelse med Skansen.

1813 - Den 14.Mai blir det bestemt i Kongelig Forordning at kjøpstaden Bodø skal etableres.

 

1816 - Amtmannsgården(1819).Revet i 1907, Norges Bank ble oppført her i 1909. se bilde

1816 - Bodø fikk status som kjøpstad den 20.Mai 1816

Bodø fikk bystatus i 1816 og som det lyder i Bodøsangen: ”…Den talte da 55 mannlige (!) innbyggere”. Bodø var ment å bli handelsplass for fiskeeksport fra Nordland. Hensikten var å gjøre Nord-Norge mindre avhengig av Bergen. Men Bodø overtok ikke Bergens rolle – for byen hadde liten vekst i de første tiårene. I 1850-årene ønsket Finansdepartementet å trekke tilbake Bodøs bystatus.

Men fra rundt 1870 startet et eventyrlig sildefiske, og byen vokste seg stor. Les mer på bodo.no

1817 - Trondhjemske Handels og Fiskerietablissement selger bygningene og eiendommene på hundholme til 5 Trondhjemske handelshus.

1818 -

1820 - Lille Jakellngården i Storgt.34(Før 1820?) Huset var en kopi av Jakhellngården fra 1804. I Senere tid ble første etasje omgjort til foretning, brant ned under bombinga.

1825 - Nå er det 210 innbyggere i Bodø. Det er oppgitt et tall på 253 innbyggere, etter det Coldevin skriver skyldes dette ei forveksling med en oppgave fra 1828. Den orginale fortegnelsen fra 1825 lå i Bodø byarkiv.

 

1826 - Madam Rekhoff driver et Hotel i Jakhelln/Storgården, det eneste i Nord-Norge.

 

1828 - 5 Trondhjemske handelshus lider store tap og selger eiendommene rundt Hundholmen, Bodøgård og flere andre gårder til Chr.Jakhelln den 1.Januar

 

1830 - Svensken Peter Petersen Hegbom kjøper Smed Tron Qvales hus der Grand Hotel ligger i dag. Hegbom startert Herberge senere på tomten.

1832 - Sykehuset flyttet til Storgata 48 fra Bodøsjøen. Bygget på bildet til høyre ble imidlertid satt opp i 1881. De første nær 50 årene var bygget som ble flyttet fra Bodøsjøen i bruk. Bodøs sykehushistorie

1835 - Den 21.Januar dette året blir Nyholmen Skanse nedlagt, kanonene blir sent til Trondhjem. Det var planer om å sette i stand Skansen i 1826. En av kanonene som tidligere hadde falt i havet ble fisket opp rundt 1850 og plassert på vindmølletomta (Kirketomta) som saluttkanon. Senere ble den skutt sund og oppbevart på brannstasjonen, forsvant under krigsårene 1940-1945.

 

1836 - Haavikgården Storgata 23 se bildet til høyre

1837 -Bodø Folkeskole "Almueskolen" i dagens storg.15 fram til 1865?

  • Margrini Får Borgerskap og "må" starte herberge for ovenatting. Dette på Falchodden der Løvold ligger i dag.

1842 - Finansdepartementet legger frem innstilling på å legge ned Bodø som by, flertallet av statsrådene går i mot dette forslaget. Året etter kommer det et nytt forslag om å legge ned byen og foreslo samtidig en ny Kjøpstad et annet sted i Nordland.

Byens første "Herberger" eller hotellvert ble

Andreas Ludvig Margrini utpekt til egentlig mot sin vilje.

 

1846 - Sverdrups enke Boletta Cathrine (se 1798,1803) flytter til Bodø i 1829 og kjøper huset i storgata 40. (Senere Sparebanken )Bollette begynner med handel i en alder av 74 år, hun dør i 1850. Bolette kom fra Øksnes i Vesterålen.

1850 - Grand Hotell/ (Trebygning av Simen Kildal Nilsen, Nilsen Hotell), Tidligere har Jakhellngården i 1826 og senere Margrinigården i 1837 på Falchodden fungert som hotel/Overnatting.

1855 - Nå er det 228 innbyggere i Byen.

  • Vestre landgangskai sto ferdig

 

1857 -

  • Strandgården i Kirkegaten se bilde til høyre
  • Sparebanken blir opprettet dette året.

 

1860 - Bedehuset i Storgata.

 

1861 - Sundems bokhandler etablert

1862 - Nå er det 370 innbyggere i Bodø.

 

  • Nordlands Amtstidende etablert 1.Okt i Krysset Rådhusgt/Sjøgt.
  • Wulf fra Flakstad i Lofoten foreslår å legge ned Bodø i fordel for en by i Lofoten kalt Svolvær.

1863 -(Ca) Første brannstasjon.

  • (Ca)Kommunen ansetter en eller to vektere for patruljering av gatene om natten.

 

1864 - Bodø Kretsfengsel i Storgt. 38 (Kommuneadministrasjonen holdt til her til ca 1920) se bilde t.h.

 

1865 - Nå er det 519 innbygger i byen.

  • I årene fra 1865 og frem til 1890 hadde byen en betydelig vekst av innbyggere pga. sildefisket. Først ti år med storsildfiske og deretter ca ti år med feitsildfiske. (I 1890 var det 3656 innbyggere)
  • Første gatelykt på Vestre landgangskai.

1868 -

  • Bodø Skipsverft.
  • SDS blir stiftet av hotelleier Simen Kildal Nilsen og to år senere kommer navnet på plass.

1867 -

 

  • Bodøs telegrafkontor åpnet med forbindelse til Lofoten og Trondheim den 31.November Klikk på bildet til høyre for å lese hele artikkelen

1870 -

 

  • Navnet Salten Dampskipsselskap blir en realitet og første båt satt i drift, D/S Salten.
  • Grand hotel utvider i Storgata i perioden 1870 årene, Usikker på eksakt årstall.

1871 -

  • En skøyteklubb eksisterer nå, mulig så tidlig som 1870.
  • O.Johanson etablert, driver forretning i krysset Storagaten/Torggata.
  • Noen utklipp i forbindelse med O.Johansons 100 års jubileum i 1971

1872 -

 

  • Bodø Folkeskole 4. November i Kirkegata 4 (Fattighuset i folketellinga 1910, senere etter 1920 Kommuneadministrasjonen)
  • Bodø Sangerforening.

1874 -

 

  • Otto Koch etablert.
  • Bodø Håndverkersangforening Stiftet.
  • Chr. Jakhellns Bankforetning etablert.

1875 - Nå er det 1484 innbyggere i Bodø.

  1. Nå er det 1484 innbyggere i Bodø.
  2. Nyholmen fyrhus (1873-1875)
  3. Norges Bank Etablert i Bodø

 

1876 - Bodø vannverk ble stiftet.

1878 -

  1. Første vannledning lagt(Voldvatnet)
  2. Solvold (Rønvika) revet 1968
  3. O.Johanson" flytter til Stogata nermere torvet (Se 1871)
  4. Elias Ramson etablert. H.Ramson i Oslo etablerte forretningen som ei avdelig i bodø dette året. Elias kom til Bodø i 1883 og drev denne videre frem til krigsutbruddet 1940. Ramsongården ble lagt ut for salg i 1937 og i 1939 var gården solgt til Nilsen/Nygård. Usikkert om Ramson drev forretning her det siste året før krigsutbrudd.

1879 - Sparebanken. se bilde til høyre

 

1880 - J.A.Johansen Hermetikkfabrikk etablert, Nordland Preserving Co. Litt usikkert på årstall men han vant en pris for sitt produkt dette året. (Se også 1887)

1881 -

  1. Sykehuset nybygg Storgata 48.
  2. Kapellet i forbindelse til sykehuset i Storgata antatt satt opp. Senere flyttet til Bodin kirke. Brukes visst ikke i dag.

 

1882 - Bodø mineralvannsfabrikk. Eksisterte i 1914, aner ikke når den ble nedlagt. Mulig nedlagt rundt 1920. (Se 1921)

 

1883 - Kjærringøy kirke Vigslet. se bilde

 

1884 - Tordenskjoldsgate "Nordens Klippe" Goodtemplar.

 

1885 - Bodø blir eget Kirkesogn

  • Bodø gamle kirkegård (Pelle Molins plass)
  • Athenæum stiftet den 23.November (Handelens Hus i Storgata 10 etter krigen, Se 1958)

1886 -

 

  1. Saltstraumen kirke (ble senere flyttet i 1905 pga. ustabile grunnforhold) se bildet
  2. Nordlands Amtstidende bytter navn til Nordlandsposten.
  3. Postekspidisjonen i Bodø blir Postkontor. Postmesteren er Stortingsmann Sivert Nielsen. Som stortingsmann virket han mellom 1859 og 1897 og har vært stortingspresident i flere perioder.

1887 -

 

  1. Høyere Skole. se bildet
  2. J.A.Johansen Hermetikkfabrikk, Nordland Preserving Co. Byggningen på Falchodden sto ferdig, der Bodø turistinformasjon ligger i dag. Mulig fabrikken ble bygd tidligere (Se 1880).
  3.  

1888 -

 

  1. Bodø Håndverkerforening
  2. Bodø Kirke se bilde th. (den nye kirken på samme sted ble domkirke)
  3. Bodø Teglverk (Rønvikleira)
  4. Byen får gatenavn.
  5. Fiskerimuseumet ble stiftet 16.April.

 

1889 -Første private bytelefon med 25 abb etablert.

1890 - Nå er det 3656 innbyggere i byen (se 1865)

 

  1. Bodø handelsforening stiftet.
  2. Hammarn 2 ["Hammarn2 het bare Hamarn og lå i Bodin, den gang jeg startet oppveksten min der. Siden ble den innlemmet i byen Bodø og har nå adresse Linerleveien 2, mens veien nedenfor denne eiendommen er døpt Hammarn. Kommentar til redigering fra Gudrun Ingebrigtsen]
  3. Tollbugata 11
  4. Kongens gate 62 Jakhellnbruket
  5. Turisthytta 1 se bilde til høyre bilder av turisthytta
  6. Odd Fellow. Navnet Snippen kommer fra denne gården.
  7. Metodistmenigheten blir stiftet den 20.Oktober.
  8. Gustav Moe etablert. Gustav var Ridder 1.Kl Vasaordenen og var Svensk visekonsul i mellom 1908 og 1930.
  9. Prestegården på Rishaugen oppført mellom 1888 og 1890. Den nye Prestegården ble oppført på 1950 tallet.

1891 -

  • Evangelisk Luherske Frikirken for Tverlandet og Skjerstadfjord etableres 9.August (Se 1895) se bildet

 

1892 -

  • Parkveien 46B "Villa Birkelund".
  • Støver skole.
  • Wiland Tønnefabrikk etablert. Hadde i 1935 saltlager og Kjølelager.

 

1893 -

 

  1. Torvgaten 3 "Skomaker Bjørnsen"
  2. Nordlands privatbank(NB) blir opprettet dette året. se bilde
  3. Frelsesarmen etablert 30.Januar.
  4. Bodø Fiskeriskole, kjent som en av verdens første tilverkerskole. (Mulig oppstart 1892) Lagt ned i 1905.
  5. Bodin Meieri etablert. Bildet til høyre, Meieriet i 1937

Var B&OI byens første idrettsklubb? Klikk på notisen under for å lese hele.

1894 -

 

  1. B & OI blir stiftet.
  2. Folkeskole østre skolepark se bildet under til høyre
  3. Metodistkirka (under til venstre)
  4. Bodin kirke revet ned og gjenoppbygd i samme stil.

<- Metodistkirken

se på facebook

 

 

 

 

 

 

Folkeskolen ->

se på fb.

1895 -

  1. Harald Langhelles vei 3
  1. Sjøgata 22 - Sjøgata 14.
  1. M. Tjærandsen i Storgata ved Riedlehjørnet.
  2. Frikirkens Kvinneforening Tverlandet/godøynes stiftet i Oktober. (Se 1891)

1896 -

  1. Tusenhjemmet (Revet 1978) (bildet til høyre)
  2. Første fastboende tannlege i Nordland, Matheson.
  3. Bodø Sanitetsforening etableres den 30.November. Foreningen utdannet den første sykepleieren i August 1899.

1897 -

 

  1. Bodø Ølbryggeri står ferdig (Nordlandsbryggeriet) bildet. Wikipedia
  2. Høiere Almenskole
  3. Rensåsgata 25.
  4. Apotek Svanen startet av Ove Chr.Owe

 

1898 -

  1. Ca. De private telefonlinjene blir overtatt av staten. (Se 1889)
  2. NKL/Løvold Brygga bygges på Falkodden. På denne tiden lå det en hermetikkfabrikk her som var etablert fra begynnelsen av 1880 årene.(Årstall usikkert)
  3. Bertnes Ullvarefabrikk. I drift mellom 1899 og 1956. (se bilde under)
  4. Fredensborgveien 108.
  5. Bodø håndverks og industriforening blir stiftet den 6.Desmber.
  6. Prestegården som er oppført i 1750 blir revet i løpet av 1890 årene for å gi plass til landbruksskolen. Nordland Amt fikk kjøpekontrakt på prestegården i 1892 og i 1893 var skjøtet på plass. Eiendommens navn var da Bodø Landbruksskole men det offentlige navnet var Troms Skift Landbruksskole, fordi den skulle ta opp elever fra de tre nordligste Amter. I 1898 var både hovedbygning og fjøsbygning ferdig, det var snakk om å resture prestegården men den egnet seg ikke som skole og var i dårlig forfatning. Gården var 9 Km lang og i mellom 1 til 3 km bred i begynnelsen.
  7. Nordlands Amts Skoghusoldningsselskab ble stiftet i Bodø den 5.Juli. Lagt ned etter 6 år. (se 1905)
  8. Bodin gård, hovedbygningen ( se bilde under)

Bertnes Uldvarefabrikk. Bilde fra 1950-tallet (klikk på F for bildet med komm. på facebook)

Fra byggevirksomheten til hovedbygningen ved Bodin gård

1899 -

 

  • Bodø Kirkegård på Hernes.
  • Gustav Seivåg etablerte foretning med produksjon. Han kjøpte i 1934 Tandberg Hermetikkfabrikk.
  • Norstranden Meieri.
  • Broderforeningen, Frimurerlogen etableres 22.August. Leide lokaler på Grand hotel i begynnelsen, litt senere i Sparebenken og der igjen i Godtemplarlosjen Fram før nytt bygg sto klar i 1930.
  • Helligvær Bedhus inviet. Se 1908 og 1913

Seivågs hermetikkfabrikk før krigen, etablert av V.O.Tandberg.

År 1900

1900 -

Fra århundreskiftet og frem til 1930 var det ikke den store veksten av innbyggere tross store utbygginger av kaiannlegg, Rønvik Asyl og flere foretningsgårder. Innbyggertallet lå stabilt på ca. 5000 i disse årene.

 

  • Linerleveien 2 "Hammarn"
  • Torvet 1 "Baker Strand" Nabohuset til Ramsongården.

 

1901 -

 

  • AGA Fruktlag etablert, Foretning i Storgata 5, naboen til Grand hotel. Et utsalg i Havnegata og et etterhvert i Sjøfartsbygningen. Det i Havnegaten etter det jeg forstår var den som kom opp på bussholdeplassen, uvist år. (Se også 1966)
  • Husmorskolen tilknyttet Landbrukskolen, etablert fra 1.April

1902 -

  1. Rønvik asyl (1895-1902) Se bildene under fra byggeperioden Facebook >
  2. Rønvikveien 28

1903 -

  1. Kapellet ved Rønvik sykehus sto ferdig.
  2. Saltstraumen kirke flyttet til sin nåværende plass.
  3. I. Chr. Hansen Manufaturforretning i Storgata 9A. I dette bygget kom Bertnesutsalget etterhvert.
  4. Nordly grendehus. (Se 1937 og 1984)

1904 -

  1. Dampskipskaia i Juli
  2. Moloen. Påbegynt i 1892.
  3. Tandberggården i Storgata 22.
  4. Nordlandsmuseet som Fiskerimuseet åpnes for publikum i April.(Fiskerimuseet se 1888,1932 og 1936)
  5. Prinsens gate 110 eller 112 (kullkolonien).
  6. Sandgata 9 (kullkolonien).
  7. Rensåsgata 7 og 9 (kullkolonien).
  8. Sildoljefrabrikken. Nordland Kraffoderfabrik Ragnar Schjølberg.
  9. En Dansk motorfabrikk etableres i byen. (Mulig i 1905).

1905 -

  1. Georg Øyesvold etablert.
  2. Harald Bjørnsen "SkoBjørnsen" Etablert. Var først i Baker Pedersens gård i Storgata 60. Flyttet senere til Storgata 19, til slutt kjøpte Bjørnsen vognmann Ellingens gård i Dronningens gate 26 og drev der til krigen brøt i 1940. Bjønsen eide gården i Torvgata 6 og bodde der, etter krigen bygde Bjørnsen opp foretningen på den gamle boligtomta (Se 1960).
  3. Saltens Skogselskap ble stiftet 11.Februar i Bodø med tre Fogder, Salten, Lofoten og Vesterålen. helgelanf kom også med fra den 23.juni. Dette ei vidreføring av Nordlands Amts Skoghusoldningsselskab (Se 1898).

1906 -

  1. Kirkeveien 23 "Gjerde"
  2. Jacob Klette ettablert dette året i ca. Storgata 20
  3. Idrestsplassen blir anlagt dette året av B&OI, opprustet i 1937.

I bildet til venstre ser vi Riedelgården, med Havnegata på venstre side. Når du klikker på bildet til stor versjon, kan du se at det står på det store skilte "Dampbakeri". Helt til høyre står det "Jakob Klette, Urmager". (tror jeg da)

Da vil jeg tro at det er stedet hvor Klette startet sin viksomhet. Tjærandsen var nok også i dette bygget.

For øvrig, så er dette bildet tatt av kongen av Thailand, da han var på besøk i 1907.

1907 -

  • Magnus Fische, Storgata 63 "Fische"(Bolighus). etablerte kullforetning dette året. han var i en periode skipsreder(Ukjent årstall). Firmaet ble A/S i 1923. Fransk Konsul fra 1917 og Portugisisk konsul fra 1927. Var også Kommisjonær for Norsk Brændselolje A/S.
  • Hjartøy-Tunet i Lagårdveien. Huset flyttet fra Landegode.
  • Emilie jensen kolonial starter opp dette året i Kongens gate 29. Forretningen ble forandret i 1917 utvidet en del ganger før 1940. Lagt ned under navnet Hoset i 2013, da lå forretningen i Kongens gate 31.

1908 -

  • Perret Gården, Storgata 20. Perret var i Storgata 32 før dette året. Etter krigen er adressen Storgata 16.
  • Fram kino
  • Kristine oppegård etablert frukt og grønnsaksforetning, opphørte i 1931, kun engros innen samme detalj etter dette året. se bilde
  • Bodø Tegleverk A/S etablert.
  • Helligvær kapell Storsørøy innviet. Se 1899 og 1913.

1909 -

  1. Norges Bank i Storgata 11
  2. Byen får første strøm fra Breiva kraftstasjon (lagt ned i 1960)
  3. Kongens gt 29 "Karl Johan" Emilie Jensen.
  4. Torvgata 3.
  5. Ingvald Kristensen, Skipshandel. Storgata 9A men med inngang Sjøgata/Svinesund.

Norges bank

1910 -

  1. Saltens Framtid/Nordland Framtid etablert.
  2. Varghaugen i Louise Engens vei.

 

1911 -

  1. Havnegaten 3 " Glassmester Frantzen"
  2. Kirkegaten "Baker Lillegaard"
  3. Speiderbevegelsen starter opp i byen.

 

1912 -

  1. Rikstelefonnettet blir tatt i bruk 10.Juli. Ingen offesiell åpning.
  2. Toldboden. se bilde.
  3. Dronningens gate 63 "Villa Solveggen"
  4. Prinsensgate 148.
  5. Valnesfossen blir innkjøpt av Kommunen. Heggmofossen er også nevnt og ble antageligvis innkjøpt samtidig.

Tolldboden

1913 -

  1. Helligvær gravplass på Bågøya innviet. De døde var gravlagt i byen før dette året. Se 1899 og 1908
  2. Arne W. Johnsen tar over J.A. Johnsen Nordland preserving Co. Bytter navn til Bodø Conserves Fabrikk. Den ble også drevet under navnet Arne W Johnsen i følge Coldevin i 1937. Begge kilder fra samme bok.
  3. Første bilen kommer til byen. se bilde og fb-link

 

1914 -

  • Nordlands Privatbank i Storgata 9B se bilde
  • Breidablikk på Reinsletta (Schjølberggården)(Det brune huset) Sluttført med stall og tårnbygg i 1916.
  • Paviljongen på stortovet får tak.

1915 -

  1. Post og Telegraf i havnegata.
  2. Bodin Andelsmeieri i Krysset Bankgata og Dronningens gate.
  3. V.O.Tandberg m/fl. starter Hermetikkfabrikk i Desember, ca der NRK Nordland ligger i dag. Ragnar Schjølberg var antageligvis hovedaksjonær.?
  4. Nordenfjeldske Blikkembalasjefabrikk, lagt ned i 1922.

1916 -

  1. Sjøgata 6 "Hendriksen Mek Verksted" ca. Sjøgata 22/24 i dag.
  2. NKL åpner første foretning i Storgt.15 Bygningen brenner ned i 1928.
  3. Det blir annlagt en idrettsplass. Ble annlagt først som skøytebane.
  4. Bodø/Glimt blir stiftet. Hjemmeside
  5. Bodø Massasje institutt etableres. (Se 1937)
  6. Jentofts Minde ved Vatn-Vatnet opprettet av Bodø Sanitetsforening. Dette var en del av arven etter Konsul V.B.Jentoft som døde dette året.
  7. Bodø Kommune kjøper Bertnesfallet (Bertnesfaldene).
  8. Bodø kommunale bad. se facebook

Byens første Samvirkelag kom i dette bygget.

Hjalmar Henriksen Mek. Verksted i Sjøgata 6

1917 -

  1. Futelva kraftstasjon (lagt ned i 1960)
  2. Havnegaten 11.
  3. Tordenskjold Apotek etablert av Ove Chr.Owe. (Se 1897)
  4. Idrettsklubben Grand ble stiftet den 21.April
  5. Professor Schyttes gate 8, Malermester Johan Johansen. Endret/påbygd i i 1925
  6. IK.Grand Hjemmeside

1918 -

  1. Urtegårdsgata 18-32 "Ormen Lange" (Kommunal)
  2. Torvgata 16.
  3. Rensåsgata 35, 37 og 39 Kvartal 62.
  4. Prinsens gate 138, 140 og 142 kvartal 62.
  5. Rønvikgata 3 (Kommunal)
  6. Nøst gata 5 Det knudsenske hus eller Kanaan (Kommunal)
  7. Nordland Canning Factory AS. Ragnar Schjølberg og R. Sannes.
  8. Bodøs første El-bil. Se avisutklipp
  9. Bodø Tennisklubb startet (Tennishallen 19/87) BTK Hjemmeside

1919 -

  • Bodin Turbekolose sykehus (Etter 1953, Sykepleierskolen)
  • Nordlandsposten blir et Dagblad i Mars.

 

1920 -

  1. NKL åpner et Engroslager den 18.Oktober. (Se 1928)
  2. Bodø faglige Samorganisasjon ble stiftet 23. november og ved slutten av året sto 5 fagforeninger medtil sammen 324 medlemmer tilmeldt organisjonen.
  3. Vågøynes Planteforsk etablert.
  4. Innstrandens IL

1921 -

  1. Prinsensgate 43 "Kaalhus Gården" (I dag nr.143)
  2. Dronningensgt.69 Skomaker Per Danielsen?
  3. Nordland Margarinfabrikk, eier står som Olaf Tandberg i 1935. Denne mannen var også direktør for Tandberg & Co etter sin fars død.
  4. En husvillebarakk ble bygget på Bodømyr av Kommunen pga bolignøden.

 

1922 -

  • Reinslettvn.3 "Haalogatun" (Fylkesmannsbolig).
  • Jentofts Minde blir utvidet. se bilde til høyre

 

1923 -

  • Biskop Krogs gate 15 - "Skattefogdgården" (Sykehuskontorer)
  • Fredensborgveien 112.
  • Fredensborgveien 109.
  • Prinsens gate 51

1924 -

  1. Bodin Kraftstasjon.
  2. Fredensborgveien 111.
  3. Torvgata 14.
  4. Fr. Anderssens vei 7. Pensjonat inntil 1930.
  5. Grand Hotel utvider med ny fløy med saloon og spisesal (Tårn to).
  6. Alfred Nilsson etableres.
  7. Bodø Trevarefabrikk A/S starter opp i gården til Ole Martin Rognan i Biskop Kroghs gt.6 av Johan Rognan og Peder Hunstad. "Rønviks vel" ble også satt opp, uvist om det ble brukt av firmaet? Bygningen flyttet fra Sandnessjøen.
  8. Heggmoen kraftstasjon taes i bruk i Desember.

1926 -

  1. Lunden eller Ramstadhuset, nabohuset til Breidablikk på reinsletta står ferdig. (Se 1914)
  2. Solparken se bildet
  3. Speiderhytta
  4. Fabrikk Schjølberg Langstranda
  5. Kirkegaten 4 Baker Lillegård Dampbakeri, senere Hotell og Cafe.
  6. Kongensgt. 48 i September.
  7. Bodø Trevarefabrikk A/S bytter navn til A/S Bodø Trævarefabrikk i Desember, Peder Hunstad er ute av bedriften.
  8. Professor Schyttes gate 13.
  9. O.P.Fure etablert.

Solparken ble anlagt i forbindele med den store messen i 1926

1927 -

  1. Sykehuset står ferdig vis a vis Rensåsen. (bildet t.h.).
  2. Tønsetgården Professor Schyttes gate 14A
  3. Bodø Gamlehjem. (se avisnotis t.h.)
  4. Professor Schyttes gate 14.
  5. Omsetningslageret for mel, Kraftfor og Kunstgjødsel ble etablert, senere Felleslageret.
  6. Det Nordlandske Dampskipsselskap dannet den 13.August. Et forslag fra SDS siden de hadde kjøpt DS ”Skjerstad” og satt den inn i rute mellom Saltdalen – Bodø – Trondheim. Det oppstod en del komplikasjoner med ruten på grunn av den pågående fraktekrigen som var her. DS Skjerstad ble overført 1. Juli.

1928 -

  1. NKL overtar fabrikklokalene på Falkodden (Se 1898)
  2. Tverlandet Idrestsforening stiftes den 28.Mai

 

1929 -

  1. Prinsensgt 117 "Marmorslottet"
  2. Veien opp til Turisthytta i September. Les utklipp fra Aftenposten

1930 -

  1. Frimurerlogen står ferdig på "Wensellstykket" som tomten ble kalt.
  2. Storgt 4A SDS bygget i et sammarbeid med NDS som var skilt ut av SDS.
  3. NKL-Brygga tillbygg på Falkodden. Byggene mellom Jakhelln og Løvold i dagens bilde der utestedet "Avenue" ligger. (se 1928 og 1898).
  4. Samirkerlaget Storgata 50/52 (Anna Benoniparken) antatt ferdig dette året etter brannen i Storgt.15 i 1928. Bildet under
  5. A/L Kjølelager på Valen står ferdig i 21.April dette året.
  6. Parkveien 41, mulig 1928 er byggestart.
  7. ca. Kongens gate 18 Sigrid Bugges hus. Her holdt Bodø Fysikalske Institutt til under navnet Bodø Massasje institutt. (Huset var oppført før 1936)
  8. Kongens gate 10 Alfred Nilsson bygger nytt murbygg i forbindelse med gammelt trebyggtidligere eid av lærer Lie. Post og telegraf bygningen står her nå.

Se også på Facebook: Samvirkelaget SDS-bygget og Frimurerlogen

1931 -

  1. Hernes Skole (Revet 1958) se bilde
  2. Arvid Fische etableres.
  3. Prinsens gate 119 (før krigen nr.13)
  4. Kringkastingstasjonen ble etablert den 15 Februar.

 

1932 -

  • Foreningen Nordlandsmuseets venner blir stiftet i Januar.
  • A/S Trevarefabrikken stiftet i August fra det gamle firmaet av Chr.Jæger og Peder Hunstad(Se 1924 og 1926). Kan nevnes - at i Biskop Kroghs gt.6 ble det utstillingslokaler i første etasje.
  • Amtmann Heggesvei 2

1933 -

  • Veien til Saltstraumen er ferdig. (Juni)
  • Kirkegaten 4 er bygd om til et hotell i mur.

 

1934 -

  • Amtmann Hegges vei 2 "Villa Medtun"

 

1935 -

  • Bodø Barnehjem, Parkveien 51 tatt i bruk i 1958.
  • Veien til kjølelagret på Valen og Bro ferdig.
  • Rensåsgata 27 på våren.

1936 -

  1. Fredensborgveien 102 og 103.
  2. Margarinfabrikken i Sjøgata ferdig den 19.August.
  3. Prinsensgate 9 (109)
  4. Nordlandsmuseet overtar Fiskerimuseet den 10.Juli
  5. IK Fram stiftet, i 1946 ble de slått sammen med IK Grand.
  6. Bunkerstasjonen AS får den første Kullkrana (Bunkerapparat/Bunkersanlegg) i byen (Jakhelln?) den 2. November.
  7. M. Fishes Kullkran (Bunkersanlegg 2) er også planlagt i drift i løpet av November, men var i drift i midten av Desember.
  8. 3 legeboliger blir oppført meldes det i November ved Sykehuset.
  9. Murhuset i Prof.sch.gt er under oppføring i November. (Usikkert) 13 bolighus blir satt opp i slutten av dette året, medberegnet de 3 legeboligene ved sykehuset.
  10. I Ramsongården, i den tidligere leiligheten til Advokat Angell åpener Fru B. Spørck et pensjonat den 11. November.
  11. Shell Centrum åpner ny bensinstasjon med haller, et større anlegg for å imøtekomme den nye riksveien.
  12. Byggingen av Håndverkeren på tomta til Arbeidersammfunnet i Havnegata 9 settes i gang den 22.Juli. Sto ferdig i 1937. (Der posten ligger i dag)
  13. Den 2. November flytter Felleskjøpet og Statens Mellager til den tidligere "Uthaugbryggen".
  14. Norrøna starter opp i Kirkegata 4 i huset til Baker lillegård.

1. Margarinfabrikken, tatt i 1936. I nedre høyre hjørne skimter du Shell Centrum i pkt. 11. Se bildet med kommentarer på Facebook

14.Norrøna Cafè & Hotell på Facebook

1937 -

  1. Sangerhallen i Rensåsen blir satt opp.
  2. Sjøfartsbygningen
  3. Turisthytta 2.
  4. Ny Idrettsplass anlagt i juni. Vanskelig å holde gress på banen så det ble en spesiell mye grus/sand. Kostet 150000,-
  5. Riksveien blir åpnet i Juli av Kong Haakon.
  6. I november er Bodø kommune enig med Bodin om byutvidelse, dette innebærer 600 nye innbyggere og et areal på 1200 mål. Bodø ervherver vannrettighetene og har planer om ny hivedledning, som også kommer Bodin herred til gode. Bodin får 280000,- for dette.
  7. Ny Sykepleierbolig blir vedtatt i juli.
  8. Brynhild Berge Samuelsen åpner sin frisørsalong i Storgata 17 i Wedeges gård.(April)
  9. Bodø Massasje Institutt bytter navn til Bodø Fysikalske Institutt (Se 1916)
  10. Centrum Vulkaniseringsanstalt bytter navn i februar til Centrum Vulkanieringsverksted og flytter sin virksomhet fra Storgata 25 til Havnegata 3, i Frantzens gård.
  11. Saltens Bilruter blir stiftet dette året.
  12. Nordlandsmuseet hat kjøpt tomt i Bodøsjøen meldes det i Januar.
  13. Mødrekontrollstasjon startes opp av Bodø Sanitetsforening. Kommunen tar over dette i 1951.
  14. Nordly grendehus utvider med resturant fløy. (Se 1903 og 1984)
  15. Baker lillegård starter opp i Torvgata 3, Tandbergs gård.

 

1938 -

  • Parkveien 51, Fra 1958 "Bodø Barnehjems Barnehage"
  • Bolighus ved Nyholmen fyr. Kilde -byen vårres/Nordlandsmuseet

1939 -

Nybygget til Grand hotell mot Sjøgata står ferdig i Mars.

Kvartal 201 bygges det for fult første hus er på plass, 30 til 40 er under oppføring denne sommeren.

NKL's Lagerbygg på kaia.

Utvidelse av Arne.W.Johansens hermetikkfabrikk. (Mulig sammenheng med 1942)

Otto Koch er ferdig med utvidelsen.

1940 -

  1. Bodø Kretsfengsel(Ferdig på Høsten) Utbygget i 1991 og 1993.
  2. Bygningene tilknyttet museumet i Bodøsjøen ferdig(Rorbu,Mølle og Stabbur) omtalt i 1939
  3. Trevarefabrikken storgt.21b i Mars. Adresse nr.19 fra krigen.
  4. Tandberggården er ferdig resturert med ny inngang og fasade i Mars.
  5. Arvid Fische på snippen.
  6. Den Engelske flypstripa står ferdig den 26.Mai
  7. Utvidelse på Rønvik Asyl meldes det i Mai.

Under Krigen.

 

Bodø blir bombet den 27.Mai 1940 og det meste brenner opp. Det var skyting fra fly, fra og til i fra slutten av April til denne skjebnedagen. Juli 1940 blir det vedtatt og godkjent nye provisoriske brakker for handelsstanden på gamle bussholdeplassen vis a vis SDS i storgt. og på snippen. De første flytter inn i Nov/Des 1940. I nybygget til Arvid Fische på snippen flyttet Nordlandsposten trykkeri og redaksjon, Sundems Bokhandel og Svaneapoteket inn.

1940 -

  1. Frelsesarmen får i gave fra Sverige ei stor brakke, denne brakka lå på hjørnet rett over for der rådhuset nå ligger. Mot bassenget.
  2. Nordland Boktrykkeri og Folkeskolen flytter inn i Trevarefabrikken-bygningen. Nå er adressen Storgt.19 som er den riktige.
  3. Den Høyere skole har fått plass på Gamlehjemmet i August, de er usikker på når de kommer igang pga. materiellmangel

1941 -

  • Gamle Brannstasjonen (Krigshistorisk Museum)
  • Svenskebyen (1941-1943), gave fra Røde Kors Sverige.
  • Tordensjolds gt 4-10 "Terboven-husene"
  • Barnas Hus i gave fra Røde Kors Sverige.
  • Ca. Fram kino fikk bygget et brakke der Speiderhytta lå i Solparken. Omtalt som den stygge brakka i 1946.

 

1942 -

  • Fredensborgv.118 "Nordlans privatbank/Lensmannsgården".
  • AS Anlegg etablerer seg i Storgata 52 og et lager i Sjøgata. Første oppdrag var Arne W. Johnsens nye hermetikkfabrikk men dette ble stoppet av Tyskerne når sallingen såvidt tittet over terrenget (Uvist hvor og se 1939). Etter dette begynte de med undervanns fundamentet for Chr. Jakehllns nybygg og ei mindre trekai. Trekaia nedenfor torget ble også satt opp. To slipper på skibsverftet blir også startet opp og var ferdig i mellom 1944 og 1946?

1943 -

  1. Opsahl Gjestegård, Prinsensgate 131
  2. Blokkhusene på Langstranda blir eller er oppført. Siste hus revet i 1994.
  3. Frostfilet fabrikken er kraftig utbygd og det jobber ca 1400 mennesker der

 

1944 -

  • Trevarefabrikken sprenges av Tysketropper. Trevarefabrikken bygger brakke der Stasjonsbygningen til NSB er i dag, men måtte flytte den til Storgt.72 med det samme, pga forsvarsverket. Denne brakka ble revet i 1958. Folkeskolen fikk nå tilhold øst for Solparken, nær Fram Kino.( Se 1940)

Etter Krigen.

 

Oppbyggingen starter , BSR står for utarbeidelse av reguleringsplaner for byen. 1945 var et år med lite aktivitet, det er ikke før slutten av 1946 at man ser byen begynner å forme seg. De provisoriske brakker for handelsstanden på gamle bussholdeplassen vis a vis SDS i storgt. og på snippen er enda i bruk til og med 1951. BSR avslutter sitt arbeide høsten 1951 og offesielle sluttåret er 1952, med Rådhuset (1959) som absolutt siste bygg fra dette arbeidet.

Kilder for innbyggertall på 1800 tallet er "Byen og Hotellet" av Erling Skindlo og Boka "Nordland landbruksskole, Bodø" av knut Moe og Nettsiden Historien om Bodø. For 1801 er det folketellingen som ligger til grunn. (De tallen fra bøkerne som er oppgitt kan være noe feil.)Hovedkilde har etterhvert blitt Nordlandsposten med bla.

Fb-Gruppa, Bodø før og nå - Arkitekturguiden for NordNorge - Bloggen Tid & rom - byen vårres - Finn.no Kart - wikipedia - store norske leksikon - Bodø kommune - Axel Coldevin - Bodin bygdebøker - Historien om Bodø(nettsiden) - Byen og Hotellet(Skindlo). Bodø Boligbyggelag og spesielt nb.no sitt arkiv av bøker og literatur.

 

Bodøs ordførere

Bilder av ordførene her

 

Inkludert de innlemmede kommuner, Bodin, Kjerringøy og Skjerstad:

 

  1. 1839 1841 Toller S.F Holmer
  2. 1842 Kjøpmann Melchior Koch
  3. 1843 Tollrøyert Mads Mortensen
  4. 1844 Distriktslege Johan Tønnesen
  5. 1844 1845 Tollrøyert Mads Mortensen
  6. 1846 Prokurator J.L.B Tohrsen
  7. 1846 1847 Apoteker J.A. Koht
  8. 1847 1849 Prokurator J.L.B Tohrsen
  9. 1850 Toller S.F. Holmer
  10. 1851 Kjøpmann Melchior Koch
  11. 1852 Snekkermester Berent Petterse
  12. 1853 Apoteker Lorentz Wittrup Lied
  13. 1854 Distriktslege S.O. Arntzen
  14. 1855 Kjøpmann Jens Width
  15. 1856 Toller Ole M. Groth
  16. 1857 S.O. Arntzen
  17. 1858 Kjøpmann J.C. Koch
  18. 1859 Ole M. Groth
  19. 1860 J.C. Koch
  20. 1861 Kjøpmann J.B. Jentoft
  21. 1862 Kjøpmann Carl Jakhelln
  22. 1863 Kjøpmann H.H. Koch
  23. 1864 S.O. Arntzen
  24. 1865 Ole M. Groth
  25. 1866 Kjøpmann Christian A. Jakhelln
  26. 1867 Ole M. Groth
  27. 1868 Christian A. Jakhelln
  28. 1869 1870 J.C. Koch
  29. 1871 Carl Jakhelln (syk f.13.februar) /V.B. . Jentoft
  30. 1872 Ole M. Groth (død 23.juni 1872)
  31. 1872 1875 Or.sakfører Chr. Mathisen
  32. 1876 1877: Or.sakfører Rasmus Theisen
  33. 1878 J.C. Koch
  34. 1879 Rasmus Theisen
  35. 1880 J.C. Koch
  36. 1881 1882 Tollinspektør Reinholdt
  37. 1881 1882 Tollinspektør Reinholdt Gram Breien
  38. 1883 Kjøpmann Otto Koch
  39. 1884 Reinholdt Gram Breien
  40. 1885 Otto Koch
  41. 1886 Skredder Jakob Hansen
  42. 1887 Kjøpmann J.O. Vig og or.sakfører R.M.B. Schjølberg (valgt i august)
  43. 1888 1889 R.M.B. Schjølberg
  44. 1890 Skolebestyrer Thor Grøner
  45. 1891 Kjøpmann C.A. Jakhelln
  46. 1892 R.M.B. Schjølberg
  47. 1893 Otto Koch
  48. 1894 R.M.B. Schjølberg
  49. 1895 Otto Koch (til 17.april) / Rektor Bertrand Gundersen (fra 17.april)
  50. 1896 R.M.B. Schjølberg
  51. 1897 Bertrand Gundersen
  52. 1898 R.M.B. Schjølberg
  53. 1899 1900 Kjøpmann Christian Jakhelln
  54. 1901 Advokat Haakon Evjenth (til 1.august) / Christian Jakhelln (fra 1.august)
  55. 1902 R.M.B. Schjølberg (til 12.september)
  56. 1902 1904 Redaktør Oskar Thue (fra12/9)
  57. 1905 1907 Ekspeditør Arnt Angell
  58. 1908 1910 Christian Jakhelln
  59. 1911-1912 Banksjef Johan Lund
  60. 1913 Bankdirektør M. Christoffersen
  61. 1914 1915 Lærer O.P. Bakken
  62. 1916 Haakon Evjenth
  63. 1917 Christian Jakhelln
  64. 1918 O.P. Bakken
  65. 1919 1922 Christian Jakhelln
  66. 1923 1925 Apoteker O.C.O. Owe
  67. 1926 1928 Haakon Evjenth
  68. 1929 1931 Statsadvokat Johs. Høyer
  69. 1932 1934 Kjøpmann Haakon Koch
  70. 1935 1937 Kjøpmann Magnus Fische
  71. 1938 1940 Haakon Koch
  72. 1941 1943 Peder Seglem - oppnevnt av Innenriksdepartementet
  73. 1943 1945 Hans Kristensen - oppnevnt . . av Innenriksdepartementet
  74. 1945 Haakon Koch
  75. 1946 1948 Ingeniør Leif Aune (til 8.juni)
  76. 1948 1949 Bankbestyrer Morten Olsen (fra 8.juni 1948)
  77. 1950 1961 Bestyrer Birger Hals
  78. 1962 1967 Bankfullmektig Olav Hagen
  79. 1968 1969 Birger Hals
  80. 1970 1971 Henry Forsaa
  81. 1972 1975 Olav Hagen
  82. 1976 1978 Gunhild Støver
  83. 1978 1982 Roar Nøstvik
  84. 1983 1995 Per Pettersen
  85. 1995 1999 Oddleif Olavsen
  86. 1999 2011 Odd-Tore Fygle
  87. 2011 Ole-Henrik Hjartøy

 

Bodins ordførere

 

 

  1. 1838-1840 Personellkapellan Fredrik Ludvig Møller
  2. 1840–1842 Sogneprest Marcus Fredrik Steen
  3. 1842–1844 Procurator Jacob B. L. Tohrsen
  4. 1844–1848 Properietær Jacob Coldevin
  5. 1848–1852 Procurator Eiler Hagerup Krog Prytz
  6. 1852–1856 Properietær Jacob Coldevin
  7. 1856-1858 Sogneprest Peter Holm
  8. 1858-1866 Sakfører E. Boye
  9. 1867–1868 Handelsmann Johan Andreassen, Kapstø
  10. 1869–1874 Gårdbruker Christen Evjenth, Valle
  11. 1871–1874 Gårdbruker Christen Evjenth, Valle gjenvalgt men med ny vara.
  12. 1875–1880 Gårdbruker Peter Johannes Engen, Jensvoll
  13. 1880 Handelsmann Johan Andreassen, Kapstø overtok da Engen ble stanget ihjel av sin okse.
  14. 1881–1883 Forstmester Wilhelm August Kiønig, Jensvoll
  15. 1884–1889 Kirkesanger M. Lundeberg
  16. 1890–1892 Medisinalkasserer Ole Anderssen (Georg Sellæg, Skånland fung. som ordfører i deler av p.)
  17. 1892–1894 Gårdbruker Karl Løkke, Hernes
  18. 1895–1896 Prost Olaus Holter
  19. 1897–1898 Prost Olaus Holter gjenvalgt med ny vara.
  20. 1899–1901 Statsadvokat Gustav Theodor Baumann
  21. 1899-1901 Gårdbruker Nikolai Hunstad (var fungerende når Baumann var på Stortinget)
  22. 1902–1904 Overrettsakfører L.K. Christie
  23. 1904–1909 Høyesterettsadvokat Haakon Evjenth
  24. 1909–1910 Medisinalkasserer Ole Løkke, Hernes
  25. 1911-1913 Medisinalkasserer Ole Løkke, Hernes gjenvalgt flere perioder
  26. 1914–1919 Medisinalkasserer Ole Løkke, Hernes
  27. 1920–1925 Medisinalkasserer Ole Løkke, Hernes
  28. 1926–1928 Medisinalkasserer Ole Løkke, Hernes
  29. 1929–1931 Gårdbruker Arnt Gurnerius Holm, Rønvik
  30. 1929_1931 Hans Rostad (var fungerende nå Holm var på Stortinget)
  31. 1932–1934 Overlærer Severin Edvardsson
  32. 1935–1940 Overlærer Severin Edvardsson
  33. 1940 Overlærer Severin Edvardsson Avsatt av okkupasjonsmakten
  34. 1941 S.U. Johansen Oppnevnt av Innenriksdepartementet
  35. 1941–1944 Halvdan Zahl Oppnevnt av Innenriksdepartementet
  36. 1944–1945 Bestyrer Fredrik Korsvik Rasmussen Oppnevnt av Innenriksdepartementet
  37. 1945 Overlærer Severin Edvardsson Gjeninnsatt etter krigen
  38. 1946–1947 Overmontør Gregorius Honstad, Rønvik
  39. 1948–1951 Overmontør Gregorius Honstad, Rønvik
  40. 1952–1955 Klokker Hans Berg KrF, Rønvik
  41. 1952-1955 Hagebrukslærer Harald Aasvejen, Bodøgård (var fungerende når Berg var på Stortinget)
  42. 1956–1959 Kjøpmann Edgar Gundersen, Skaug
  43. 1960–1963 Lærer Odd Grønnmo, Rønvik
  44. 1964–1968 Henry Forsaa

Kjerringøys Ordførere

 

Kjerringøy ble adskilt fra Nordfold i 1906 til egen kommune. Ble sammen med deler av Sørfold innlemmet i Bodin i

1964.

 

  1. 1906-1907 Lærer Peder Nilsen
  2. 1908-1934 Kjøpmann Gerhard Kristiansen
  3. 1935-1937 Lærer/Gårdbruker Elling Tiedemann
  4. 1938-1940 Lærer Otto Fredriksen
  5. 1940-1945 Gårdbruker Rolf Johnsen Oppnevnt av innenriksdepartementet.
  6. 1945-1947 Lærer Otto Fredriksen
  7. 1948-1959 Gårdbruker Henry Skålsvik
  8. 1960-1963 Gårdbruker/Snekker Berby Johansen

 

  1. 1964 innlemmet i Bodin.

 

Skjerstads Ordførere

 

Skjerstad var tidligere en meget stor kommune i areal. I 1905 ble Fauske utskilt som egen kommune, rundt 1960? ble deler av kommunen (Naurstad-Vågan området), innlemmet i Bodin og fra 1. januar 2005 ble Skjerstad innlemmet i Bodø Kommune.

 

  1. 1838-1842 Johan Fredrik Lampe, Kapelan
  2. 1852-1844 Carl Berg, Kirkesanger
  3. 1844-1848 Nils Jønsberg, Sogneprest (1842-1844, første stortingsrep. for Finnmark)
  4. 1948-1951 Carl Berg, Kirkesanger
  5. 1851.1852 Johan Normann, Proprietær - Venset
  6. 1852-1856 Nils Jønsberg, Sogneprest (var ordfører i Karlsøy 1838-1841)
  7. 1856 Johan P. Schjelderup
  8. 1857-1860 Marcus Randers, Distriktslege - Skjerstad
  9. 1861-1862 Bernhard Koch, Handelsmann
  10. 1863-1866 Wilhelm Sandberg, Sogneprest
  11. 1867-1868 Bernhard Koch, Handelsmann - Venset
  12. 1869-1870 Christian Evjen, Gårdbruker/Styrmann
  13. 1871-1872 Bernhard Koch, Handelsmann
  14. 1873-1874 Jens Johannesen, Gårdbruker - Ness
  15. 1875-1878 Ulrik Neumann, Sogneprest
  16. 1879-1880 Hans Hansen, Gårdbruker/Skipper - Utvik
  17. 1881-1886 Bernhard Koch, Handelsmann
  18. 1887-1892 Johan Jørgensen, Gårdbruker/Hånverker - Hoset
  19. 1893-1901 Olaf Amundsen
  20. 1901-1904 Johan Jørgensen, Gårdbruker/Hånverker - Hoset
  21. 1905-1913 Johan Olsen, Gårdbruker/Lærer
  22. 1914-1931 Sofus Thoresen, Gårdbruker/Kjøpmann
  23. 1932-1934 Ivar Sjåstad, Sogneprest
  24. 1935-1941 Isak Naurstad, Gårdbruker
  25. 1941-1945 Thoralf Thoresen, Kjøpmann (til mai 45)
  26. 1945-1951 Isak Naurstad, Gårdbruker
  27. 1952-1955 Julius Breivik, Gårdbruker (ordfører til sin død i febr. 1955)
  28. 1955-1959 Sigurd Sandåker, Gårdbruker/Poståpner (fra mai)
  29. 1960-1963 Karsten Thoresen, AP
  30. 1964-1967 Otto Moeng, SP
  31. 1968-1971 Harald Dankertsen
  32. 1972-1975 Karsten Thoresen, AP
  33. 1976-1979 Aasmund Brekke, SP
  34. 1980-1984 Otto Moeng, SP
  35. 1984-1996 Fredrik Støvset, AP
  36. 1996-2003 Sven-Åke Hagen, SP
  37. 2003-2005 Sissel Jakobsen, SV

 

 

 

Fylkesmann i Nordland

 

  1. (1919-1921) Jonas Pedersen
  2. (1922-1939) Olaf Amundsen
  3. (1940-1951) Karl Hess Larsen
  4. (1951-1966) Bue Fjermeros
  5. (1966-1983) Ole Aavatsmark
  6. (1983-1991) Odd With
  7. (1991-1993) Davis Idin Pareli Johansen (kst.)
  8. (1993-2007) Åshild Hauan
  9. (2007-2009) Ola Bjerkaas (kst.)
  10. (2009-) Hill-Marta Solberg.

Louise Engen

Det er nok meget sannsynlig at flere av hennes bilder er å finne på disse Bodø-sidene. Klikk på Faceb. symbolet (F), å les kommentarene som er lagt inn under dette bildet.

Noen bilder

Gamle Bodø post@gamlebodo.com arne engmo