200 år-fem sykehus

200 år - fem sykehus   :

Gamle Bodø 26.05.2020 - Nordlandsposten 25.09.1982

Lånt fra

27. mai 1940: Tyske fly slipper et regn av bomber over Bodø sykehus. 50 mer eller mindre fulltreffere forårsaker svært store skader.

12. februar 1968: Alarmen går på nytt i Bodø sykehus. Denne gangen ødelegges hele loftsetasjen av brann.

Dette er to kritiske hendelser i sykehusets 200 år lange historie. De stoppet likevel ikke utviklingen, som etterhvert ga fylket sitt eget sentralsykehus.

Helt til venstre i bildet fra Bodøsjøen, sto det første sykehus

Bodøs første sykehus sto som kjent i Bodøsjøen. Tegningen over er det første som ble satt opp i byen på dagens Sambo-tomt. Dette sto ferdig i 1832. På samme sted kom det opp et nytt og større på samme sted i 1881. Bildet under.

«Bodø er - eller var - en tiltalende liten kystby i Nord-Norge. I dag ligger meste-parten av den i miner». Slik staner den engelske Wing-Com mander L. G. Max-ton sin beskrivelse av den dramatiske maidagen i 1940, da sykehuset, såvel som store deler av byen, ble bombet i stykker av tyske bombefly. Han var inn-om overlege Nils Friis for å forhøre seg om til standen til tre engelske RAF-solda ter, da bombingen startet.


-Bomber slag i slag. Overlege Friis beskriver de første minuttene slik: «Flyalarmen gikk klokken 17.45. Ca. ti minutter senere fait de første bomber på flyplassen og i nærheten av kringkastingsstasjonen på Hernes. Kort etter falt slag i slag bomber over syke-huset og byen. Vi trodde hvert øyeblikk at hele huset skulle ramle sammen og begrave oss alle.» Utrolig nok ble samtlige 150 pasienter bortsett fra én, berget ut i live og bragt til Rønvik asyl og Rønvik tuberkolosehjem. Verre gikk det med bygningene. Tilsammen 246 kvadratmeter yttervegger var sprengt ut.

Hovedbygningen hadde fått tre fulltreff-ere, og både øst- og vestfløyen var blitt svært ødelagt. «Den natten sto syke-huset der høyt og taust en tom valplass avslutter L. G. Maxton.

Overlege Nils Friis i karakteristisk turantrekk i bymarka.

Brann

Om kvelden 12. februar 1968 ble Bodø sykehus rammet av en ny krise. Hele loftsetasjen brant ned. Røntgenarkivet og hørselsentralen som begge var plas-sert på loftet, ble total skadet. I tillegg fikk hele det gamle sykehuset betydelige røyk-og vann skader.

 Det var nok ikke slike problemer prof-essor Erik Gerhard Schytte hadde sett for seg, da han i 1796 etablerte det første sykehuset i Nordlandene. Vakkert beliggende på Bodøgård ved Bodø-sjøen, var sykehuset beregnet for alle slags syke. Likevel var de fleste pasient-ene innlagt for behandling av kjønssyk-dommer og spedalskhet. De sistnevnte var imidlertid mindre velsett, og ble hjem sendt som uhelbredelige.

Uten lege Da Nordland amt ble delt inn i tre distriktslegestillinger ble sykehuset stående helt uten lege i fem år, fordi stillingen for Salten først ble besatt i 1830.1 1825, 17 år etter sin fars død, skriver prost Arnold Schytte at syke-huset er blitt mer og mer vanskjøttet og at det er kommet i en miserabel for-fatning. Året etter påpeker han overfor amtmannen at sykehuset står übebodd «paa et isolered Sted». Schyttes konk-lusjon er at sykehuset bør tlyttes til Bodø kjøpstad.

Bodø sykehus 1 løpet av 1832 flyttes sykehuset til Storgaten 48, hvor Post-banken og Sambo i dag holder til. Det blir nå hetende Bodø sykehus. Den to etasjer høye tømmerbygningen med loft, var nå 27 alen (ca 84 meter) langt - åtte alen kortere enn det første sykehuset.

Distriktslegen for Salten fungerte helt frem til 1870-årene også som sykehuslege. Han hadde i tillegg ansvar for tilsammen 6 580 innbyggere, for delt på Bodø by, Bodin. Gildeskål og Beiarn. På grunn av de mange reisene ut i distriktet, ble tilsynet med sykehuset så som så. I 1874 valgte der for amtstinget å ansette en egen sykehuslege.

Denførste gruppe sykepleieelever (forskolen) ved Bodø sykehus i 1929. Nederstfravenstre: Haldis Haumann, Anne Djupvik og Ester Sivertsen. Øverxte rekkefm venstre: Gudrun Saksenvik, Valborg Baadstrand, Tordis Normann og Evelyn Millar.

inne på selve sykehuset la fylkesføreren beslag på stuen og røkeværelset til adm. overlegens bolig. Hirden rykket inn i to av soveværelsene. Det forhindret likevel ikke at en av malerne som arbei-det på sykehuset. til tross for offisielt strengt forbud. hadde et radioapparat godt skjult på loftet. To ganger daglig gjennom hele krigen forsynte han syke-huset med ferske nyheter fra London.

Sykehusplan I 1946 ba Sosialdepart-ementet fylkesmannen i Nordland om å utarbeide en langsiktig plan for syke-husene i Nordland. Litt senere gjorde Helsedirektoratet det klart at det forutsatte bygging av et sentralsykehus i fylket. og at dette ble liggende i Bodø. To år senere ble sykehusplanen vedtatt i fylkes tinget.

Det skulle imidlertid gå enda mange år før Nordland Sentralsykehus sto klart. I perioden 1953 til 1957 ble det utarbeidet ikke mindre enn 10 generalplanskisser og tegninger for hvordan sykehuset burde se ut. Ikke før i 1961 ble den ende-lige generalplanen - med en del

bemerkninger godkjent av Helsedirek-tøren. Samme år ble den vedtatt av fylkestinget.

En annen viktig forklaring er at NSS har satset stadig mer på polikli nisk behandling.


Fra 30 til 90 mill. Først i november 1968 tok gravemaskinene de første jafsene i grunnen til det som skulle bli Nordland Sentralsykehus. Da var stedsvalget vurdert grundig i alle instansen I tillegg hadde finansieringsproblemer i flere runder vært bremseklosser for bygge- starten

Da sykehuset ble innviet 7. november 1973 hadde de økonomiske rammene blitt utvidet fra nær 30 millioner kroner i 1% 1 til 90 millioner kro ner i 1973! I samme periode hadde antall senger blitt utvidet fra 400 til 535.
Stram økonomi
I dag har sykehuset fortsatt 535 seng er, men bare 303 av dem er i bruk. Tre sengeposter står tomme. Mye a\ forklaringen ligger i at de økonomii ke rammene har blitt stadig stramme re. For å tilfredstille budsjettene bu det vært tvingende nødvendig å skja re ned på produksjonskapasiteten. I praksis betyr det færre innlagte pasienter.

Nytt bygg Samme år ble det klart at en større istandsettelse eller ombygging var nødvendig. Resultatet ble at et helt nytt sykehus sto ferdig i 1881, med plass for tilsammen 35 pasienten Også dette ble en to etasjer høy tre bygning med kvist. Nå hadde sykehuset også fått kjeller og felleskjøkken. Det siste var helt nytt. Tidligere ble maten tilberedt på ildsteder i hvert enkelt sykerom. I de første ti årene etter innflyttingen svarte sykehuset bra til behovet. Men i forhold til den rivende medisinske utviklingen i begynnelsen av 1900-tallet, ble dette sykehuset snart liggende tilbake.


Skandinavias lengste 1 1927 sto dermed nok et nytt sykehus klart for innflytting. Denne gangen på dagens sykehustomt, med tre fulle etasjer,

 og yttervegger i granitt. På den tiden var den 133 meter lange bygningen visstnok Skandinavias lengste sykehusbygning under ett tak. Det ble et tidsmessig sykehus, med 150 senger. Mange kri tiske røster mente at det ikke kunne være behov for et syke hus av denne størrelsen hverken da eller i fremtiden. Men 10 år senere gikk sykehuset med jevnt overbelegg. Da krigen begynte ble sykehuset så langt det lot seg gjøre omdannet til krigslazarett. Alle pasienter som kunne utskrives. ble det, og kun de som trengte øyeblikkelig hjelp ble mottatt.


Gestapo I okkupasjonstiden var quislingene høyst tilstedeværende på sykehuset. Gestapo tok overlege Anton Gisle Johnsons bolig i besittelse, og 

Kong Haakon på besøk i 1950

Nybygg? Seiv om sykehusets historie er lang og brokete, har ikke utviklingen stop pet opp. Nylig ble en arbeidsgruppe nedsatt for å vurdere hva det vil koste å gjøre NSS enda mer funksjonelt, i forhold til pasientenes behov og den medisinske utviklingen. Et sannsynlig resultat er at sykehuset bygges ut, og at gamle Bodø sykehus Hir et rent kontorbygg. Men det lig get minst fem år frem i tid. • nor alt å dømme går det enda mye lengre tid for Nordland teiler sitt sjetIc >v\ kohus.

Hemmelige legestudier

Han studerte teologi, fordi faren ønsket det. Men det var i legevitenskapen Erik Gerhard Schytte fant sin livsgjerning. Før sin død etablerte han Nordlands første sykehus, og la grunnlaget for helsevesenet i fylket.

Har du noen gang spasert ned tverr gaten nedenfor Glasshuset i Bodø, og lurt på hvem denne «prof. Schytte», som gaten har fått navn etter, var?
Farens fotspor Professor Erik Gerhard Schytte var den som i sterkest grad utviklet helsevesenet i fylket. Da han kom til verden på Vega i 1729 lå det i kortene at han skulle følge i fares fot-spor, og bli prest. Men det var i legeviten skapen han følte at han hadde sitt kall. Vegas store sønn valgte til slutt den gyldne middelvei. Han fullførte også teologistudiene, og påtok seg å være «misjonær i Lyngen». 1 1762 ble han sokneprest i Buksnes. Der var han i 14 år, før han ble sokneprest i Bodøe"

Gratis behandling På denne tiden var det ikke noe orga nisert helsevesen i Nord-Norge. Der for var Schytte litt av en pioner, da han som sokneprest i Buksnes be gynte å vaksinere befolkningen mot kopper. Vaksinasjon ble nemlig ikke vanlig for etter år 1800. Som lege tok han ingen betaling for behandlingen. bare for medika mentene. dersom folk var i stand til å betale. Denne idealismen tok han med seg til Bodø. Prestegården på Alberthaugen ble raskt tatt i bruk som sykestue, og fyllt opp med pasienter i hver ledige krok. Når det ikke var plass der, be talte Schytte gårdeierne i nærheten for å gi rom til de pasientene han ikke hadde hjerte til å sende fra seg.

Denne innstatsen gjorde Erik Ger hard Schytte kjent over hele landet, og i 1782 fikk han tittelen professor av regjeringen i København.

Tidsmessige helsevesen

I slutten av 1780-årene ble behovet for reisingen av et sykehus her nord stadig større, særlig på grunn av ut bredelsen av spedalskhet og syfilis. Professor Schytte gjorde mange hen vendelser til regjeringen for å få eta blert et tidsmessig helsevesen i Nordlandene.

Etter at saken hadde kvernet gjennom byråkratmollen noen år. sto det første sykehuset i Nordland amt endelig ferdig pa Bo døgård ved Bodøsjøen i 1796. Tomten hadde den nye amtmannen i 

Nordland, T. Hegge stilt gratis til disposisjon. Hegge mente at dette ga sykehuset en sentral beliggenhet. Et annet viktig argument for plasse ringen var ifølge Hegge det tilsyn det ville kunne få av professor Schytte som har en «overmægtig Fortrolig het blandt det nordlandske Folk», noe som er en naturlig følge av «hans altid uegennyttige Praxis i mere end 30 Aar som eneste Læge i Nordland».

Farlig åpent la de landet.

Arne Willasen synger Bodøsangen.

Copyright © Med enerett