Bodø i flammer 1940

    Bodø før og nå

Bodø i flammer 27. mai 1940


Publisert: Gamle Bodø 26.05.2020 - Nordlands Framtid 26.05.1965

Lånt fra


Bodø i flammer 27. mai 1940


Den 27. mai 1940 kom tyskernes hovedangrep mot Bodø. På få timer ble to tredjedeler av bebyggelsen lagt i ruiner. Tretten mennesker mistet livet. Omlag 4000 mennesker ble hjemløse. Det var de sentrale bydelene det gik hardest ut over. Alle byens forretninger ble ødelagt, bortsett fra fire, alle lagerhus, bortsett fra ett. Kirken og alle andre forsamlingshus strøk med, alle kafèer og restauranter også, bortsett fra en kafè i kaiområdet. Det varen katastrofe av de store. Men befolkningen ble ikke lenge lammet. Arbeidet med å avhjelpe de mest følbare følger, ble hurtig tatt opp. Og selv om sjokk nummer to ikke var langt unna - tyskernes innmarsj - ble det tatt med friskt pågangsmot på mange områder. Og det var da heller ikke lenge før det begynte å gli igjen. Det kom forsyninger, det ble ordnet med tak over hodet, forretninger vokste frem på de utenkeligste  steder, hjelpetiltak av ymse slag ble iverksett. Viljen til å overleve var tydelig nok, som kjent gikk det etter måten bra. Vi klarte oss gjennom, okkupasjonsårene, og da frigjøringen var et faktum, sto vi utrolig godt 

Bodø brenner, sett fra Hernes-

forberedt hva gjenreising angår. Vi kom vel raskere i gang i Bodø enn på noe annet krigsherjet sted, og det resultat vi i dag ser av gjenreising og nyreising er såvisst ingen grunn til å skamme seg over. Vi har fått en ny by.

Den 20. mai 1940 var Bodø blitt bombet såvidt alvorlig at folk flest forsto at det kunne komme verre angrep når som helst. Ved dette første større tokt ble Norges Bank, kinogår-den med Kafé Phønix og et bolighus i Sandgata pluss et par i Breivika ødelagt mer eller mindre av brann og sprengning.

Fra den dagen av dro alle som hadde et sted å ta ta inn, ut av byen straks etter at dagens arbeid var unna gjort. Arbeidsdagene ble forresten også gjort kortere for svært mange. Man regnet derfor med at det hver ettermiddag og natt bare var omlag 2000 personer igjen i byen. Ekstra fart i natt-utflyttingen ble det den 27. mai, som begynte med frisk bombing ved et radioanlegg ved Bodøsjøen. En veldig radio mast ble veltet, og radiohuset en liten hytte ble skadd, men de som var der inne, slapp fra det med livet i behold. Denne morgenhilsenen ble heldigvis oppfattet som et alvorlig varsel. Luftkampene over byen dagen før gjorde selvsagt også sitt til at man ventet det verste. Tre britiske jagere var kommet til en provisorisk flyplass på landbruks-skolens jorder, og de to som kom seguskadd på vingene etter ankomsten, fikk høve til å herje ganske frisk blant tyske fly før også de måtte gi seg. Vi omtaler disse luftkampene i en særskilt artikkel i dagens avis.


UTFART I GODVÆR
Den 27. mai 1940 var en strålende dag hva været angår, en vårdag av de vlrkelig sjeldne. Hvor mange varmegrader det var, husker jeg ikke, men det kunne ikke være langt under 20. Himmelen var klar og det var så og si ikke et vindpust. Kort tid etter middag var det en strøm av mennesker som forlot byområdet, de var til fots, på sykkel i bil eller buss. Det hele var som en riktig koselig sommer-feriedag, men stemningen var selvsagt annet enn lystig. Det lå nok mer eller mindre redsel og lurte i alle sinn.

Denne redelen var ikke bare übestemt. Det var begynt å svirre rykter om at tyskerne hadde stil let ultimatum til overkommandoen nordpå,

 det skulle være truet med å ødelegge byene oppover hvis ikke kapitulasjonen kom. Og man kunne jo aldri vite hvor mye sant det var i ryktene. Usannsynlig var det på ingen måte at det var den fulle sann-het. Denne mistanken ble da også sterkt støttet meget kort tid etterpå.


SYKEHUSET VAR HOVEDMÅLET

Det var ved 18-tiden det begynte. Vel et dusin lette tyske bombefly kom durende' nordover, inn over Saltenfjorden, så i én stor sving Inn over Bodin-marka og fram mot Turist-hytta på Rønvikfjell og så rett mot det ruvende sykehuset, som med sine veldige røde kors malt på taket, måtte være et ypperlig mål. Fly etter fly kom stupende ned mot dette etter all vanlig skikk fredede hospitalet, og de slapp sine bomber tett. Tjue-tretti velvoksne bombekratere i hagen omkring sykehuset fortalte sitt om Intensiteten. Minst fire bomber traff selve bygget, og kort tid etter begynte flammer og røyk å velte opp av det svære taket og ut av et par vinduer i en etasje nedenfor. Det var rystende. Men heldigvis tapte ikke folk be-sinnelsen. Først og fremst sykehusets eget perso nale, leger, sykepleiersker og portører, satte med en gang redningsaksjon i sving, og fra byen strømmet det til folk som ville hjelpe. Og det utrolige skjedde: Alle i det svære bygget ble brakt ut og i sikkerhet. Og dette skjedde trass i at flygeme gjorde hva de kunne for å hindre hjelpearbeidet. Det haglet med maskingeværkuler, og bombingen fortsatte i lange tider, både der og ellers i byen.

Her står fotografen i ruinene etter den gamle Jakhelln, storgården og ser mot ruiner av den ærverdige Tandberggården.

Over alt var det pakkfullt i disse meget svake beskyttelse-slokalene. De holdt for splinter, men ikke for treff. Og slett ikke var de hyggelige å oppholde seg i når huset over kjelleme sto i lys lue. Det ble mange dramatiske situa-sjoner ut av denne situasjonen. Det var redselsstunder for svært mange, og mange fikk også sjokk og skader som det tok tid å komme over. Men ingen ble drept i disse romm-ene. De tretten som omkom, ble enten skutt ned på åpen gate eller de omkom 1 egne leiligheter som fikk fulltreffere. I tilfluktsrommet i Nordens Klippe var det mye ungdom. Der var også politibetjent Dagsloth da huset ble rammet, lyset gikk og veggene i murtilbygget delvis raste sammen. Han og noen andre fikk hjulpet alle ut gjennom et kjeller-vindu, og" så sprang de gjennom larmen av eksplosjoner og piskingen av kuler til andre kjellere. Dagsloth var i to eller tre til som alle ble ødelagt like etter at han hadde kommet seg inn. Men ut kom han og de andre etterhvert, og de nådde ned til «Plassen» og Rønvikleira.

Det var ett av de mange dramatiske tilfellene. Det gikk så forunderlig bra. Ingen av oss våget å tro på slikt hell overalt, og da det hele var over, det vil si da det siste fly forlot oss etter vel to og en halv time, var det ingen av oss som trodde at vår gjennomsøkning av alle kjente tilflukts-steder ikke skulle resultere i et eneste likfunn.


Vel, tretten omkom, det er galt nok. Men det er nærmest et eventyr at det ikke strøk med mange, mange fler. Det føltes som en veldig lettelse da dette var så noenlunde sikkert konstatert utpå kvelden. Men sikker kunne selvsagtingen være før lenge etterpå. Det var tomter som det var så opplagt umulig å undersøke før varmen hadde gitt seg helt. Og det tok tid.


GRUNDIG ARBEID

Nå sto ikke hele byen i flammer med en gang. Flyangrepet foregikk heller ikke kontinuerlig. Det ble en bra pause etter det første vold somme angrepet, som vel sto på en halv times tid. Men så kom en ny bølge fly, av omlag samme størrelsen som første gang. Den gjorde "finarbeidet", plukket vekk det som ennå ikke hadde tatt fyr i de mer sentrale delene av byen. Og det ble nå sørget for at det ikke var minste mulighet for å berge deler av tettbe-byggelsen. Bare hus i utkanten fikk sjansen. Bebyggelsen var mer spredt der, tyskeme var alt annet enn sikre på å treffe om de ofret bomber også her. Det ble derfor bare bomberester, småslumper som ble sluppet i utkantene. Ett og annet hus gikk jo med, men stort sett ble Rensåsgaten en grense sørover, Rensåsgaten og tildels Prinsensgate. Men i Kongensgate, Dronningensgate, Storgata og Sjøgata gikk de grundig til verks.


REDDES HVA SOM REDDES KAN

I pausen mellom de to hovedtoktene og da annet tokt var ferdig to og en halv time etter starten, alt så klokka halv ni på kvelden, hle det forbausende folksomt i de gatene der varmen ikke hindret oss i å gå. Nærmet vi oss de nedre delene av byen, ble vi fort tvunget tilbake av den massive, intense varmen fra en treby i flammer. Varmen var så intens at vl kunne se ilden forplante seg tvers over en bred Bodø-gate, Ikke ved at flammer slo over, men rett og slett ved at heten fra det brennende hus på den andre siden, ble så
sterk at først malingen på det uskadde huset begynte å boble, så ble det brunsvidd omkring, og så begynte bittesmå flammer å slikke fram, helst ved takskjegget. Bare beskjedne vannmengder hadde vært til-strekkelig til lett å slukke flere av brannene. Men det fantes ikke dråpen. Så lenge det var mulig å bevege seg i en gate, var folk i ferd med å bære ut innbo. 

VANNLEDNINGENE KUTTET
Et annet tidlig mål var hoved vannledningen. Selvsagt er det mulig at den ble truffet inne ved Snippen ved en tilfeldighet. Men hele den svære, brutale aksjonen bar ikke ellers preg av tilfeldigheter. Det hele måtte være meget grundig forberedt, og med pålitelige karter og andre opplysninger som grunnlag. Vannledningen ble iallfall kuttet både ved Snippen og nede i Storgata, og dermed var stort sett Brannvesenet satt ut av spillet.

Det var forresten ikke bare man gelen på vann som hindret brannfolkene. Brannbilen ble også vidd stor oppmerksomhet fra tyskernes side, og den ble tidlig stoppet av mitraljøsekuler da den var på turut til ett av de utallige brannstedene, sannsynligvis på veg til sykehuset. Og brannstasjonen fikk selvsagt også sin bekomst på et tidlig tidspunkt


GATE FOR GATE

Foruten disse to «hovedmål», lot det til at de tok gate for gate, og hus for hus. Storgata og Sjøgata kom tidlig i programmet. De solide murhus vi hadde, fikk sin  porsjon sprengbomber. Trehusene fikk stort sett bare brannbomber av forskjellig format, fra ganske store kombinerte brann- og spreng bomber ned til brannprosjektiler fra maskinkanonene som flyene også var utstyrt med.


FULLPAKKEDE TILFLUKTSROM

Storparten av befolkningen var som sagt reist ut av byen, men det var fortsatt noe slikt som1500 igjen i byområdet. En del til fluktsrom hadde man innredet, på slike steder som i badet, i Wilands tønnefabrikk, i Margarinfabrikken Norge, i losjelokalet Nordens Klippe og flere steder.

Bodø brenner, sett fra ......haugen

De som drev med slikt redningsarbeid, var ofte folk som ikke ante hvem hus-eieren var. De berget for å berge, uansett hvem de hjalp. Blant annet så jeg flere norske marinegaster i full sving med sofaer og sengklær og hva det nå kunne være. Men alt som ble berget slik, ble nok ikke reddet for eierne likevel. Det manglet nemlig transportmidler. Og mangt et verdifullt møbel, eller kjært maleri, eller mye gode klær, gikk nok likevel opp i flammer. Det ble bål av det på fortauene eller midt i gata når brannen nådde naboskapet.

Men mye ble jo berget. En og annen håndvogn, en trillebør og mange sykler var i virksomhet, og mye ble også båret ut på relativt åpne plasser der det klarte seg natten over. Seiv hadde jeg fornøyelsen av å bære ut en verdifull boksamling fra en kamerats hybel, og så neste morgen bære den tilbake igjen. 

Huset han bodde i sto nemlig uskadd. Men noen målerier fra et annet hus gikk det verre med. Vel hadde jeg fått dem ut, men de brant opp sammen med gjerdet rundt huset utpå natten. Nå, kunstnerisk var det kanskje ikke så storttap. Vi hadde hatt" en krangel om nettopp den kunstneriske verdien, eieren og jeg, mens nabohuset begynte å flamme opp. Jeg var stemt for å la bildene bli i huset, eieren sa nei. Det ble altså enslags kompromiss dette at vi nøydde oss med å bære dem til hagegjerdet.


FORBAUSENDE FATNING
Dette siste lille eksempel viser at det under en riktig stor katastrofe ikke er så vanskelig å be holde fatningen. Det var det lett å konstatere rundt om i byen den kvelden. Det var ro overalt, sindige mennesker som med fornuft og til og med godt humør, gjorde sitt beste for å redde og hjelpe. Ikke minst var det imponerende hvor dan folk så helt bort fra egen eien
dom og først var på rundtur for å grave seg ned til skadde tilflukts rom, eller aller først å hjelpe til ved sykehuset. Litt opphisset var kanskje en, den gang, meget ung mann fra byen som sto oppe på Rensåsen, like ved sykehuset, og kastet stein og moldklumper etter de tyske flyene. Han hadde ikke annet å hjelpe seg med i sitt ville raseri over den umenneskelige
framferden. Han traff ikke. 


S.D.

Den Høier skole og Arbeidersamfunnet, brenner ved Solparken.
Sjøgata like øst for torvet.
Ødelagte bolighus
Nordlands Privatbank og Norges Bank

Extra:


De omkomne under bombingen av Bodø


Opplysningene er hentet fra VG i 2015

Hør Leif Jensson fortelle om dagen da Bodø ble bombet.

Kontakt:

 
 
 
 

Gamle Bodø    post@gamlebodo.com    arne engmo

website view counter